Færre barn. Likevel økte barnetrygden med 3,1 mrd. kr
Barnetrygden økte med 3,1 mrd. kr på ett år. I 2025 betalte staten ut 28,7 mrd. kr, selv om færre barn fikk ytelsen enn året før. Høyere satser forklarer hoveddelen av veksten. Samtidig ble kontantstøtten mindre da familiene mistet retten til støtte tidligere i barnets liv.
Regnskap 2020–2025 · Datagrunnlag oppdatert 19. oktober 2026
Vår vurdering
Familieytelsene har skiftet tyngdepunkt. Barnetrygden ble betydelig større fra 2020 til 2025, mens utgiftene til kontantstøtte ble mer enn halvert. Det siste årets utvikling er knyttet til konkrete endringer i satser og vilkår. For familiene betyr både månedlig beløp og hvor lenge støtten varer noe; en større samlet utbetaling er derfor ingen lik gevinst for alle.
Mer barnetrygd uten flere barn
Barnetrygd er skattefri støtte som betales hver måned til familier med mindreårige barn. Pengene skal bidra til å dekke utgiftene ved å ha barn. Familien kan få barnetrygd også når barnet går i barnehage. Enslige forsørgere kan i tillegg ha rett til utvidet barnetrygd, som gir en høyere samlet utbetaling.
For familien merkes en høyere sats som mer penger på konto. For staten gjelder satsøkningen alle barna som omfattes, og utgiftene kan derfor vokse selv om antallet barn går ned.
Det skjedde fra 2024 til 2025. Utgiftene økte 12,2 %, tilsvarende 3,1 mrd. kr. NAVs årsrapport forklarer at høyere satser drev hoveddelen av veksten. Færre barn med barnetrygd og lavere etterbetalinger trakk i motsatt retning.
Utviklingen viser dermed en konkret styrking av utbetalingene. Den kan ikke forklares med at stadig flere barn skulle forsørges gjennom ordningen. Satsendringene gjorde utslaget også i et år der færre barn fikk barnetrygd.
Barnetrygden tok et nytt steg opp
Statens årlige utgifter til barnetrygd i løpende kroner.
2020–2025 · mill. kr
Y-aksen viser mill. kr og inkluderer null. Bare felles observerte år vises. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Barnetrygd: Fellestall, de oppgitte regnskapspostene, mill. kr
Se tallene i grafen
| År | Barnetrygd |
|---|---|
| 2020 | 16 269,1 |
| 2021 | 17 350,9 |
| 2022 | 18 154 |
| 2023 | 21 364,2 |
| 2024 | 25 628,7 |
| 2025 | 28 749,5 |
Etter flere løft var barnetrygden blitt langt større
Veksten hadde pågått over flere år. Fra 2020 til 2025 økte de samlede barnetrygdutgiftene fra 16,3 mrd. kr til 28,7 mrd. kr. Det er 12,5 mrd. kr mer i løpende kroner, en oppgang på 76,7 %.
Prisene steg også, med 22,7 % gjennom perioden. Men barnetrygden vokste langt raskere. Selv når vi både tar hensyn til konsumprisene og fordeler beløpet på hele befolkningen, står en vekst på 38,2 % igjen. Denne sammenligningen beskriver statens utgifter per innbygger, ikke hva hvert barn fikk.
NAVs historiske satser viser hvordan løftene traff ulikt. Først hadde de yngste barna en høyere ordinær sats enn de eldre. Fra september 2024 fikk aldersgruppene samme ordinære sats, og den ble løftet videre fra mai 2025. Familier med barn i ulike aldersgrupper fulgte derfor ikke samme utvikling gjennom hele perioden.
Samtidig mistet kontantstøtten måneder
Kontantstøtte er også en skattefri, månedlig utbetaling, men gjelder en avgrenset del av småbarnstiden. Den kan gis når barnet ikke har fulltidsplass i en barnehage med offentlig tilskudd, og familien oppfyller de øvrige vilkårene. Uten slik barnehageplass kan familien få full kontantstøtte; med deltidsplass kan støtten bli redusert etter avtalt oppholdstid. Familien kan få barnetrygd samtidig.
Her betyr både barnets alder og barnehageplassen noe for retten til støtte. Fra august 2024 ble kontantstøtten avviklet for de eldste barna som tidligere var omfattet. Familiene kunne dermed motta støtten i en kortere del av småbarnstiden.
I 2025 virket den kortere perioden gjennom et helt regnskapsår. Utgiftene til kontantstøtte var 750,9 mill. kr, og endringen fra året før var −254,6 mill. kr, eller −25,3 %. NAV knytter denne nedgangen til regelendringen.
For foreldrene som falt utenfor aldersgrensen, forsvant retten til utbetalingen selv om de fortsatt hadde barnet hjemme. Dette var noe annet enn at alle gjenværende mottakere fikk samme prosentvise reduksjon i månedssatsen. Regnskapet krympet fordi støtten dekket en kortere periode og en mindre aldersgruppe.
Nedgangen hadde begynt før regelendringen. Fra 2020 til 2025 var den samlede endringen −51,5 %. Hele dette fallet kan derfor ikke tilskrives innstrammingen mot slutten av perioden.
Barnetrygd og kontantstøtte trakk hver sin vei
Seriene sammenligner vekst fra samme startverdi. Ordningene er svært ulike i størrelse.
2020–2025 · Indeks: 2020 = 100
Seriene er satt til samme startverdi i det første felles året. Kurvene sammenligner vekst, ikke beløp eller størrelser. Bare felles observerte år vises. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Barnetrygd: Fellestall, de oppgitte regnskapspostene, mill. kr · Kontantstøtte: Fellestall, de oppgitte regnskapspostene, mill. kr · Konsumpriser: Fellestall, analysens regnskapsgrunnlag, indeks
Se tallene i grafen
| År | Barnetrygd | Kontantstøtte | Konsumpriser |
|---|---|---|---|
| 2020 | 100 | 100 | 100 |
| 2021 | 106,65 | 91,44 | 103,44 |
| 2022 | 111,59 | 75,46 | 109,45 |
| 2023 | 131,32 | 71,22 | 115,46 |
| 2024 | 157,53 | 64,88 | 119,14 |
| 2025 | 176,71 | 48,45 | 122,7 |
Mer på konto var ikke alltid en like stor ny gevinst
Også barnetrygdveksten rommer en omlegging som betyr noe for familiens samlede økonomi. Fra mars 2023 ble særfradraget for enslige forsørgere i skattesystemet avviklet og erstattet med høyere utvidet barnetrygd.
Skatteetaten forklarer at økningen tilsvarte den maksimale skattefordelen i det gamle fradraget. For en forelder som allerede fikk full skattefordel, erstattet denne delen av den høyere utbetalingen en tidligere skattereduksjon. Den var derfor ikke en tilsvarende ny nettoinntekt. Foreldre som tidligere ikke kunne utnytte hele fradraget, hadde et annet utgangspunkt.
Det setter en grense for hvordan den store veksten skal tolkes. Barnetrygden ble styrket gjennom perioden, men hele økningen i budsjettposten kan ikke uten videre føres som nye penger i alle familiers husholdningsbudsjett. Satsene, barnas alder, forsørgersituasjonen og omleggingen av skattefradraget påvirket hvem som fikk hva.
Barnetrygdløftet veide tungt
Økningen i barnetrygd utgjorde 49,6 % av den samlede nettoøkningen i Barne- og familiedepartementets regnskap fra 2020 til 2025. Holder vi hele barnetrygdkapitlet utenfor begge ender av sammenligningen, blir veksten i resten 4,6 % etter pris- og befolkningsjustering. Barnetrygdløftet hadde altså betydelig tyngde også sammenlignet med departementets øvrige oppgaver.
Barnetrygden var den største vekstmotoren av disse ordningene. Kontantstøtten falt, mens utgiftene på foreldrepenger-kapitlet økte med 8,0 mrd. kr gjennom perioden. NAV peker på lønnsvekst og flere mottakere som hovedforklaringer til foreldrepengenes økning det siste året. Inntektserstatning ved permisjon og en fast barnetrygdsats reagerer ulikt på slike endringer.
For foreldrene er den viktige forskjellen når pengene kommer, hvor store utbetalingene er og hvilke vilkår som må oppfylles. Perioden endte med en betydelig større barnetrygd og en langt smalere kontantstøtte. Det var håndfaste endringer i støtten til familier, men de traff ulike livssituasjoner forskjellig.
Hva skjedde med de konkrete postene?
Utvalgte eksempler fra det samme regnskapet. Beløp i løpende millioner kroner.
| Regnskapspost | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Barnetrygd | 16 269,1 | 17 350,9 | 18 154 | 21 364,2 | 25 628,7 | 28 749,5 |
| Kontantstøtte | 1 549,8 | 1 417,2 | 1 169,5 | 1 103,8 | 1 005,5 | 750,9 |
| Foreldrepenger | 21 781,3 | 23 259,4 | 24 056,4 | 24 712,5 | 27 333,5 | 29 738,7 |
«—» betyr ingen regnskapsføring på denne posten i uttrekket. Føring på andre poster og endrede ordninger kan påvirke sammenligningen. Underliggende post-ID-er og hele tidsseriene følger det frosne datagrunnlaget.
Metode og kilder
Hendelsesgrunnlaget følger et lite, redaksjonelt valgt utvalg regnskapsposter. Beløpene er i løpende mill. kroner; eventuelle KPI-justerte endringer per innbygger bruker samme folketall og prisserie som hovedanalysen. En post uten regnskapsføring i uttrekket er merket som ikke observert, ikke som et komplett mål på alle utgifter til formålet. Postene identifiseres med navn og ID.
Vi summerer regnskapsførte utgifter på postnivå for Barne- og familiedepartementet. Finansposter og overføringer til Statens pensjonsfond utland utelates, med samme filtre som standardvisningen på forsiden. Poster uten regnskapsføring i et år bidrar ikke til summen.
Kroner per innbygger = utgifter i mill. kr × en million / folkemengden ved inngangen til året.
Faste kroner = løpende kroner per innbygger × KPI i sluttåret / KPI i det aktuelle året. Realvekst = sluttverdi i faste kroner / startverdi i faste kroner − én.
Vekstsammenligningen viser samme regnskap i løpende kroner, per innbygger og KPI-justert per innbygger. Prosentene er alternative mål, ikke bidrag som kan legges sammen eller trekkes direkte fra hverandre.
Nivågrafen viser KPI-justerte kroner per innbygger i sluttårets priser. Grafen for årlige endringer sammenligner hvert år med året før, etter justering for folketall og KPI. Året med størst endring velges etter absolutt prosentendring, uavhengig av fortegn.
Tilleggsberegninger gjentas fra frosne kapittel/post-serier og eksplisitte SSB-utvalg. Kapitteljustering trekker samme navngitte kapitler fra departementet i hvert år; ingen nasjonal nullutgift antas når ansvaret flyttes.
Bevilgning per registrert student er valgt regnskapspost delt på eksplisitt valgte læresteders SSB-studenttall. Det er ikke institusjonenes totale kostnader per heltidsstudent. KPI-justering bruker sluttårets konsumpriser.
Hva analysen ikke kan fortelle
- Departementenes ansvarsområder kan endres over tid. Serien følger Fellestalls normaliserte departementsinndeling, og må ikke alene tolkes som vekst i identiske tjenester.
- KPI måler husholdningenes konsumpriser, ikke statens lønns-, bygge- eller innkjøpskostnader. KPI-justering er et sammenligningsmål, ikke et mål på produksjonsvolum.
- Utgifter sier ikke hvor mye eller hvor god tjenesteproduksjon innbyggerne får. Overføringer, pensjoner og tilskudd inngår også.
- Tallene identifiserer ikke årsakene til endringene. De kan ikke alene brukes til å konkludere om effektivitet, sløsing eller virkningen av politiske beslutninger.
- Befolkningsjustering tar ikke hensyn til alderssammensetning. Regnskap sammenlignes med regnskap; framtidige budsjetter er ikke blandet inn.
- Artikkelen har et frosset datagrunnlag. Senere korrigeringer i kildene endrer ikke automatisk en allerede godkjent analyse.
- Kapitteljusteringen er avgrenset til oppgitte kapitler. Andre ansvarsendringer og integreringsrelatert administrasjon inne i andre kapitler er ikke omregnet.
- Studenttall er SSBs personer per 1. oktober, uten doktorgradsstudenter og permisjoner. Deltid, forskning og andre institusjonsoppgaver påvirker tolkningen; bevilgning per student er ikke ren undervisningskostnad.
Kilder
- Fellestall: de konkrete regnskapspostene ↗
Hendelseseksemplene er valgt fra samme DFØ-uttrekk som hovedserien. Navn, post-ID-er og årlige beløp er frosset i artikkelens datagrunnlag. Utvalget er ikke et fullstendig koronaregnskap eller en årsaksfordeling av hele veksten.
- DFØ Statsregnskapet ↗
Regnskapsførte utgifter i mill. kroner. Finansposter og SPU-overføringer er utelatt.
- SSB folkemengde, tabell 07459 ↗
Folkemengde ved inngangen til året, som i resten av Fellestall.
- SSB konsumprisindeks ↗
Årsgjennomsnitt for KPI, fra Fellestalls normaliserte serie.
- NAVs årsrapport 2025: utgiftsutviklingen bak familieytelsene ↗
Lest avsnittene på trykt side 120 om barnetrygd, kontantstøtte og foreldrepenger. NAV knytter siste års barnetrygdvekst hovedsakelig til høyere satser, samtidig som barnetallet og etterbetalingene trakk ned. Kontantstøttenedgangen knyttes til kortere støtteperiode fra august 2024.
- NAV: historiske satser for barnetrygd ↗
Lest historiske satser 2020–2025 og beskrivelsen av ordinær og utvidet barnetrygd. Denne artikkelen sammenligner historiske regnskaper og bruker ikke dagens sats som om den gjaldt hele perioden.
- NAV: endringer i kontantstøttens målgruppe ↗
Lest historikken og hovedtrekkene i regelverket. Fra august 2024 ble retten avviklet for de eldste barna som tidligere var i kontantstøttealder. Kortere støtteperiode og redusert målgruppe må skilles fra lavere månedssats for gjenværende mottakere.
- Skatteetaten: avviklet særfradrag og økt utvidet barnetrygd ↗
Lest den korte forklaringen av omleggingen fra mars 2023. Økt utvidet barnetrygd erstattet maksimal skattevirkning av særfradraget. Derfor kan ikke hele økningen i utbetalt barnetrygd tolkes som like stor ny netto gevinst for alle enslige forsørgere.
- Barne- og familiedepartementets regnskap for 2025 ↗
Kontrollert regnskapskolonnen for 2025 på kapitlene 844, 845 og 2530. Forslag og prognoser for senere år brukes ikke som observerte historiske tall. Registeret fra NAV er grunnlaget for forklaringen av mottakere og regelendringer.
Analysen er skrevet med AI-støtte. Artikkelen og delingsteksten er gjennomgått av et menneske før publisering. Beregningene er gjort i kode.
Tallene bak analysen
Beløp i kroner per innbygger. Faste priser er oppgitt i 2025-kroner.
| År | Løpende kroner | Faste kroner | KPI | Årlig KPI-justert endring |
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 10 018 | 12 292 | 81,5 | – |
| 2021 | 10 601 | 12 575 | 84,3 | 2,3 % |
| 2022 | 10 696 | 11 991 | 89,2 | −4,6 % |
| 2023 | 11 630 | 12 359 | 94,1 | 3,1 % |
| 2024 | 13 016 | 13 405 | 97,1 | 8,5 % |
| 2025 | 14 109 | 14 109 | 100 | 5,3 % |