Justisregningen har vokst 10,5 %. Domstolene sto nesten stille
Flere anmeldelser, nye trusler og flere mennesker på flukt har endret justisregningen. Fra 2020 til 2025 økte utgiftene 10,5 % per innbygger etter prisjustering. Men domstolene vokste bare 0,4 %. Hvorfor fikk noen deler av rettsstaten et langt større løft enn andre?
Regnskap 2020–2025 · Datagrunnlag oppdatert 19. oktober 2026
Vår vurdering
Justisutgiftene vokste 10,5 % per innbygger etter prisjustering fra 2020 til 2025. SSB viser flere anmeldelser, mens budsjettvedtakene dokumenterer målrettede løft for politi og PST og konkrete forlikstiltak i rettskjeden. UDI veide tungt etter flyktningankomstene. Dette forklarer hvorfor pengebruken flyttet seg, men dokumenterer ikke at tjenestene ble tilsvarende bedre.
Mer penger – men svært ulik vekst
Justis og beredskap omfatter blant annet politi, domstoler, fengsler, utlendingsforvaltning og redning. Staten brukte 59,6 mrd. kr på disse oppgavene i 2025. Regningen var 10,5 % større enn i 2020 når vi tar hensyn til prisvekst og flere innbyggere.
Forskjellene innad er større enn totalen antyder. Politiet sto for flest nye kroner, UDI vokste bratt rundt flyktningankomstene fra Ukraina, og PST fikk et kraftig løft. Domstolene hadde omtrent samme beløp å rutte med per innbygger etter prisjustering ved starten og slutten. Det er en sammenligning av pengebruk, ikke et mål på saksbehandling eller kvalitet.
Justisutgiftene økte også etter prisjustering
2020–2025 · kr per innbygger i faste priser · Avkortet Y-akse
Tall og kilder
Pilen viser samlet prosentvis endring fra første til siste år, ikke årlig vekst eller en estimert trend.
Y-aksen viser kr per innbygger i faste priser. Y-aksen er avkortet for å vise endringene tydeligere. Les aksens tall; linjens høyde er ikke et mål på vekst fra null. Bare felles observerte år vises. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Justis og beredskap per innbygger: Fellestall, analysens regnskapsgrunnlag, kr per innbygger i faste priser
| År | Justis og beredskap per innbygger |
|---|---|
| 2020 | 9 638,87 |
| 2021 | 9 775,28 |
| 2022 | 10 452,75 |
| 2023 | 10 330,21 |
| 2024 | 10 390,13 |
| 2025 | 10 648,74 |
Flere lovbrudd ble anmeldt
Antallet anmeldte lovbrudd økte 15,92 % fra 2020 til 2025. For vold og mishandling var økningen 27,8 %. Det gir en konkret bakgrunn for debatten om politiets kapasitet: Flere registrerte saker kan kreve mer arbeid med etterforskning, påtale og oppfølging av ofre.
Men anmeldelsestallene trenger en forklaring de også. Startåret var preget av pandemien og mindre aktivitet ute i samfunnet. Senere kom en normalisering. SSB peker dessuten på at enklere digital anmeldelse fra foretak bidro til veksten i det siste året. Flere registreringer betyr derfor ikke at all faktisk kriminalitet økte like mye.
Vold og mishandling er en bred kategori som også omfatter blant annet trusler og hensynsløs atferd. Den er ikke et rent mål på gjengkriminalitet. Heller ikke antallet anmeldelser forteller hvor krevende hver sak er: Et omfattende nettverk kan kreve langt mer arbeid enn mange enkle saker. Vi kan derfor ikke bruke serien til å beregne hvor stor politibevilgningen burde ha vært, eller til å si at mer penger har virket eller mislyktes.
Flere lovbrudd ble anmeldt
2020–2025 · Indeks: 2020 = 100 · antall · Avkortet Y-akse
Tall og kilder
Indeks viser vekst fra samme startpunkt. Vold og mishandling inngår i totalen og skal ikke legges til den.
Pilen viser samlet prosentvis endring fra første til siste år, ikke årlig vekst eller en estimert trend.
Seriene er satt til samme startverdi i det første felles året. Seriene sammenligner vekst, ikke beløp eller størrelser. Y-aksen er avkortet for å vise endringene tydeligere. Les aksens tall; linjens høyde er ikke et mål på vekst fra null. Bare felles observerte år vises. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Alle anmeldte lovbrudd: SSB, tabell 08484, antall · Vold og mishandling: SSB, tabell 08484, antall
| År | Alle anmeldte lovbrudd | Vold og mishandling |
|---|---|---|
| 2020 | 100 | 100 |
| 2021 | 92,75 | 97,1 |
| 2022 | 101,33 | 106,48 |
| 2023 | 109,1 | 116 |
| 2024 | 113,6 | 122,6 |
| 2025 | 115,92 | 127,8 |
UDI mer enn doblet regningen
UDI-kapitlet lå på 2,1 mrd. kr i 2020. I 2022 hoppet det til 5,9 mrd. kr, og toppen kom året etter med 6,1 mrd. kr. I 2025 var beløpet falt til 5,1 mrd. kr, men det var fortsatt 3,0 mrd. kr høyere enn ved starten.
Regjeringens budsjettproposisjoner og UDIs årsrapporter knytter mye av løftet til fordrevne fra Ukraina: flere saker, beredskap, mottaksplasser og støtte til mennesker i mottak. UDI håndterer også ordinær asyl, oppholdssaker, retur, IT-systemer og andre oppgaver. Hele kapitlet kan derfor ikke merkes «Ukraina».
Vi kan likevel se hvor tungt UDI veier i totalen. Uten UDI-kapitlet ville de øvrige utgiftene ha vokst 6,3 % per innbygger etter prisjustering. Med UDI er veksten 10,5 %. Flyktningsituasjonen forklarer dermed en tydelig del av forskjellen, uten å være hele historien.
UDI gjorde det store spranget
2020–2025 · mill. kr
Tall og kilder
Pilen viser samlet prosentvis endring fra første til siste år, ikke årlig vekst eller en estimert trend.
Y-aksen viser mill. kr. Y-aksen inkluderer null. Bare felles observerte år vises. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Utlendingsdirektoratet: Fellestall, de oppgitte regnskapspostene, mill. kr
| År | Utlendingsdirektoratet |
|---|---|
| 2020 | 2 112,8 |
| 2021 | 2 074,8 |
| 2022 | 5 883,3 |
| 2023 | 6 069,8 |
| 2024 | 5 718 |
| 2025 | 5 140,2 |
Politiet tok flest nye milliarder
Politiet og påtalemyndigheten i politiet er den klart største delen av regnskapet. Beløpet økte fra 20,1 mrd. kr i 2020 til 28,3 mrd. kr i 2025. Økningen var 8,2 mrd. kr, nesten halvparten av departementets samlede nettoøkning i løpende kroner.
Budsjettdokumentene knytter politiløftet til to behov samtidig. Det ene er en målrettet innsats mot kriminelle nettverk, organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. Det andre er å holde den vanlige driften i gang: bemanning, lønn, lokaler og gamle IT-systemer som må fungere hver dag. Midler til grunnfinansiering kan derfor være nødvendige for å gjennomføre en satsing, uten at hele økningen blir flere patruljer eller flere etterforskere.
Etter pris- og befolkningsjustering vokste politidelen 10,3 %. Det er omtrent samme fart som hele departementet. Tar vi politiet ut av begge ender av sammenligningen, er veksten i resten 10,6 %. Politiet sto for flest nye kroner, men var ikke alene om å trekke nivået opp.
Prioriteringene ble til vedtak
Her finnes en tydeligere politisk forankring enn et partiprogram. Budsjettet for 2025 bygget på Ap–Sp-regjeringens forslag og et forlik med SV. Stortinget vedtok justiskomiteens tilråding. Bevilgningene til politi og påtalemyndighet, PST, domstoler og kriminalomsorg fikk dermed en faktisk parlamentarisk beslutning bak seg.
Innstillingen beskriver hvordan forliket utvidet hurtigsporet for unge lovbrytere til Agder og Øst, med midler til domstoler, politi og påtale. Den beskriver også økt fengselsbemanning. Dette er dokumenterte endringer fra regjeringens forslag til flertallets budsjett. Vi kan knytte dem til forliket, men ikke tilskrive hele regnskapsveksten til ett parti.
PST ble prioritert av en annen grunn enn vanlig kriminalitetsbekjempelse. Regjeringen viste til en forverret sikkerhetssituasjon og en gjennomgang av tjenestens styring og økonomi. Ap og Sp knyttet behovet til Russlands angrepskrig og utviklingen i trusselbildet. Høyre og Venstre etterlyste bedre innsyn i den graderte gjennomgangen. Det er altså dokumentert hvorfor styrkingen ble begrunnet politisk, men den offentlige dokumentasjonen lar oss ikke etterprøve alle behovene bak den.
Et bevilgningsvedtak og et årsregnskap er likevel to forskjellige ting. Budsjettet kan bli endret gjennom året, penger kan bli overført, og store innkjøp kan komme tidligere eller senere enn planlagt. Vedtakene forklarer prioriteringenes retning. De er ikke alene en full avstemming av hver krone i regnskapsøkningen.
PST løp fra domstolene
PST er den tydeligste vekstvinneren blant delene vi har fulgt. Utgiftene økte fra 1,0 mrd. kr til 1,9 mrd. kr. Etter pris- og befolkningsjustering er veksten 45,5 %. De ugraderte årsregnskapene viser pengebruken, men mye av virksomheten er skjermet. Regnskapet kan derfor dokumentere størrelsen bedre enn det kan forklare alle oppgavene bak den.
Domstolene fulgte et helt annet spor. Tingrettene, lagmannsrettene og Domstoladministrasjonen økte fra 2,8 mrd. kr til 3,6 mrd. kr. Etter samme justering er veksten bare 0,4 %. I praksis sto ressursene per innbygger nesten stille målt med denne prisindeksen.
At domstolene vokste lite gjennom hele perioden betyr ikke at de var uten nye tiltak. Hurtigsporet viser nettopp en konkret satsing i sluttåret. Men et nytt tiltak i noen områder er noe annet enn et bredt løft i hele domstolsbudsjettet. Regnskapet viser hvor ulikt veksten slo ut; saksinngang, bemanning og behandlingstid må med før vi kan konkludere om tjenestenes kapasitet.
Veksten fordelte seg ulikt i rettsstaten
2020–2025 · Indeks: 2020 = 100 · løpende kroner · Avkortet Y-akse
Tall og kilder
Løpende kroner, omregnet til samme startindeks. Dette er ikke prisjustert vekst.
Pilen viser samlet prosentvis endring fra første til siste år, ikke årlig vekst eller en estimert trend.
Seriene er satt til samme startverdi i det første felles året. Seriene sammenligner vekst, ikke beløp eller størrelser. Y-aksen er avkortet for å vise endringene tydeligere. Les aksens tall; linjens høyde er ikke et mål på vekst fra null. Bare felles observerte år vises. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Politi og påtalemyndighet: Fellestall, de oppgitte regnskapspostene, mill. kr · PST: Fellestall, de oppgitte regnskapspostene, mill. kr · Domstolene: Fellestall, de oppgitte regnskapspostene, mill. kr · Kriminalomsorgen: Fellestall, de oppgitte regnskapspostene, mill. kr
| År | Politi og påtalemyndighet | PST | Domstolene | Kriminalomsorgen |
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 100 | 100 | 100 | 100 |
| 2021 | 100,29 | 95,48 | 103,63 | 103,49 |
| 2022 | 114,36 | 145,15 | 109,33 | 108,18 |
| 2023 | 121,69 | 154,78 | 115,15 | 112,86 |
| 2024 | 129,72 | 159,08 | 123,98 | 119,73 |
| 2025 | 141,11 | 186,1 | 128,45 | 132,27 |
Mer trygghet krever mer enn en større regning
Pengebruken har flyttet tyngdepunkt. UDI måtte håndtere flere mennesker på flukt. Politiet fikk midler både til grunnfinansiering og målrettet innsats. PST ble styrket med sikkerhetssituasjonen som begrunnelse. Domstolene hadde langt mindre vekst gjennom perioden, selv om enkelte nye tiltak ble vedtatt.
For innbyggerne er spørsmålet om dette ga raskere hjelp, bedre etterforskning og kortere ventetid i rettssystemet. Anmeldelsene og regnskapet kan ikke alene svare på det. Politiet har også forebygging og beredskap som ikke fanges av sakstallet, og mer etterforskning kan selv føre til at flere lovbrudd blir registrert.
Likevel gir sammenstillingen et mer presist bilde av prioriteringene: Justisregningen økte 10,5 % per innbygger etter prisjustering, samtidig som anmeldte lovbrudd økte 15,92 %. Pengene fulgte både nye oppgaver og bestemte politiske vedtak. De ble ikke fordelt som en lik prosentøkning til alle ledd i rettsstaten.
Hva skjedde med de konkrete postene?
Utvalgte eksempler fra det samme regnskapet. Beløp i løpende millioner kroner.
| Regnskapspost | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten + Politidirektoratet + Påtalemyndigheten i politiet | 20 053,9 | 20 113 | 22 933,8 | 24 403,1 | 26 014,9 | 28 298,5 |
| Utlendingsdirektoratet | 2 112,8 | 2 074,8 | 5 883,3 | 6 069,8 | 5 718 | 5 140,2 |
| Kriminalomsorgsdirektoratet + Kriminalomsorgsdirektoratet | 5 169,4 | 5 349,7 | 5 592,3 | 5 834 | 6 189,5 | 6 837,6 |
| Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | 1 045,1 | 997,9 | 1 517 | 1 617,6 | 1 662,5 | 1 944,9 |
| Tingrettene og lagmannsrettene + Domstoladministrasjonen | 2 815,9 | 2 918 | 3 078,5 | 3 242,6 | 3 491,2 | 3 617 |
| Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap | 1 665,4 | 3 778,7 | 2 324 | 2 167,7 | 2 412,1 | 2 419,9 |
| Redningshelikoptertjenesten | 2 460,1 | 2 180,1 | 1 924,3 | 1 756,8 | 1 849,4 | 1 864,9 |
«—» betyr ingen regnskapsføring på denne posten i uttrekket. Føring på andre poster og endrede ordninger kan påvirke sammenligningen. Underliggende post-ID-er og hele tidsseriene følger det frosne datagrunnlaget.
Metode og kilder
Hendelsesgrunnlaget følger et lite, redaksjonelt valgt utvalg regnskapsposter. Beløpene er i løpende mill. kroner; eventuelle KPI-justerte endringer per innbygger bruker samme folketall og prisserie som hovedanalysen. En post uten regnskapsføring i uttrekket er merket som ikke observert, ikke som et komplett mål på alle utgifter til formålet. Postene identifiseres med navn og ID.
Vi summerer regnskapsførte utgifter på postnivå for Justis- og beredskapsdepartementet. Finansposter og overføringer til Statens pensjonsfond utland utelates, med samme filtre som standardvisningen på forsiden. Poster uten regnskapsføring i et år bidrar ikke til summen.
Kroner per innbygger = utgifter i mill. kr × en million / folkemengden ved inngangen til året.
Faste kroner = løpende kroner per innbygger × KPI i sluttåret / KPI i det aktuelle året. Realvekst = sluttverdi i faste kroner / startverdi i faste kroner − én.
Vekstsammenligningen viser samme regnskap i løpende kroner, per innbygger og KPI-justert per innbygger. Prosentene er alternative mål, ikke bidrag som kan legges sammen eller trekkes direkte fra hverandre.
Nivågrafen viser KPI-justerte kroner per innbygger i sluttårets priser. Grafen for årlige endringer sammenligner hvert år med året før, etter justering for folketall og KPI. Året med størst endring velges etter absolutt prosentendring, uavhengig av fortegn.
SSB-serier er eksplisitte årlige utvalg. Start-/sluttverdier, forskjell og eventuell prosentvis endring beregnes fra arkiverte observasjoner. Prosentvis endring er ikke prosentpoeng.
Tilleggsberegninger gjentas fra frosne kapittel/post-serier og eksplisitte SSB-utvalg. Kapitteljustering trekker samme navngitte kapitler fra departementet i hvert år; ingen nasjonal nullutgift antas når ansvaret flyttes.
Bevilgning per registrert student er valgt regnskapspost delt på eksplisitt valgte læresteders SSB-studenttall. Det er ikke institusjonenes totale kostnader per heltidsstudent. KPI-justering bruker sluttårets konsumpriser.
Hva analysen ikke kan fortelle
- Departementenes ansvarsområder kan endres over tid. Serien følger Fellestalls normaliserte departementsinndeling, og må ikke alene tolkes som vekst i identiske tjenester.
- KPI måler husholdningenes konsumpriser, ikke statens lønns-, bygge- eller innkjøpskostnader. KPI-justering er et sammenligningsmål, ikke et mål på produksjonsvolum.
- Utgifter sier ikke hvor mye eller hvor god tjenesteproduksjon innbyggerne får. Overføringer, pensjoner og tilskudd inngår også.
- Tallene identifiserer ikke årsakene til endringene. De kan ikke alene brukes til å konkludere om effektivitet, sløsing eller virkningen av politiske beslutninger.
- Befolkningsjustering tar ikke hensyn til alderssammensetning. Regnskap sammenlignes med regnskap; framtidige budsjetter er ikke blandet inn.
- Artikkelen har et frosset datagrunnlag. Senere korrigeringer i kildene endrer ikke automatisk en allerede godkjent analyse.
- SSB-seriene er bakgrunnsvariabler, ikke en dokumentert årsaksfordeling av budsjettveksten. Geografi, definisjoner, tidsperiode, revisjoner og eventuelle prognoser må vurderes før tolkning. Siste observerte år erstatter ikke et fremtidig budsjettår.
- Kapitteljusteringen er avgrenset til oppgitte kapitler. Andre ansvarsendringer og integreringsrelatert administrasjon inne i andre kapitler er ikke omregnet.
- Studenttall er SSBs personer per 1. oktober, uten doktorgradsstudenter og permisjoner. Deltid, forskning og andre institusjonsoppgaver påvirker tolkningen; bevilgning per student er ikke ren undervisningskostnad.
Kilder
- Fellestall: de konkrete regnskapspostene ↗
Hendelseseksemplene er valgt fra samme DFØ-uttrekk som hovedserien. Navn, post-ID-er og årlige beløp er frosset i artikkelens datagrunnlag. Utvalget er ikke et fullstendig koronaregnskap eller en årsaksfordeling av hele veksten.
- DFØ Statsregnskapet ↗
Regnskapsførte utgifter i mill. kroner. Finansposter og SPU-overføringer er utelatt.
- SSB folkemengde, tabell 07459 ↗
Folkemengde ved inngangen til året, som i resten av Fellestall.
- SSB konsumprisindeks ↗
Årsgjennomsnitt for KPI, fra Fellestalls normaliserte serie.
- SSB: 08484: Anmeldte lovbrudd, etter lovbruddsgruppe og type lovbrudd. Antall og per 1 000 innbyggere 1993-2025 — Lovbrudd (tabell 08484) ↗
Frosset uttrekk hentet 2026-11-02T16:11:35.848733+00:00. Se anmeldte lovbrudd opp mot utviklingen i politiets regnskap. Ikke et effektmål eller et mål på all faktisk kriminalitet.
- Frosset SSB-uttrekk: Lovbrudd ↗
Originalrespons, metadata, utvalg og tidspunkt. Filens SHA-256 inngår i analysegrunnlaget.
- SSB: 08484: Anmeldte lovbrudd, etter lovbruddsgruppe og type lovbrudd. Antall og per 1 000 innbyggere 1993-2025 — Vold (tabell 08484) ↗
Frosset uttrekk hentet 2026-11-02T16:11:36.855138+00:00. Undersøk om anmeldt vold og mishandling endret seg i perioden. Anmeldelser påvirkes også av anmeldelsestilbøyelighet og registrering.
- Frosset SSB-uttrekk: Vold ↗
Originalrespons, metadata, utvalg og tidspunkt. Filens SHA-256 inngår i analysegrunnlaget.
- Politiets årsrapport 2025 ↗
Lest årsregnskapet og ledelseskommentarene. Rapporten beskriver disponibel ramme, øremerkede styrkinger mot kriminelle nettverk, hvitvasking og omvendt voldsalarm, samt lønn, eiendom, anskaffelser og mindreforbruk. Den brukes til å tolke politiets regnskap, ikke til å forklare hele departementsveksten.
- UDI årsrapport 2025 ↗
Lest lederberetningen og omtalen av mottakssystemet. UDI beskriver fortsatt betydelige søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse fra Ukraina, usikre ankomsttall og nedbygging og senere oppjustering av mottakskapasitet. Dette støtter koblingen mellom mottaksutgiftene og flyktningsituasjonen, uten å gjøre hele UDI-kapitlet til en ren Ukraina-utgift.
- Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2025 ↗
Kontrollert kapittelomtalene for politiet og UDI. Proposisjonen beskriver styrking av politiets grunnbevilgning og kapasitet mot organiserte kriminelle nettverk, samt utgifter til asylmottak, midlertidig administrativ kapasitet i UDI og høy usikkerhet om ankomster fra Ukraina. Budsjettforslag brukes som dokumentert bakgrunn; artikkelens beløp kommer fra regnskapet.
- Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2023 ↗
Kontrollert kapittel 490 og omtalen av asylmottak. Proposisjonen dokumenterer at høyere oppgavemengde og beredskap etter ankomstene fra Ukraina lå bak flere foreslåtte økninger i UDI og mottakssystemet. Dette er historisk forklaring på vendepunktet rundt 2022, ikke en beregnet årsaksandel.
- PSTs årsregnskaper ↗
Kontrollert at PST publiserer ugraderte årsregnskaper for hele perioden 2020–2025. Regnskapene underbygger at PST er en egen virksomhet med egen regnskapsrapportering. Den graderte delen av virksomheten begrenser hvor detaljert utgiftsveksten kan forklares offentlig.
- Kriminalomsorgens årsrapporter ↗
Kontrollert publiseringssiden for årsrapportene, inkludert 2025. Kilden brukes som primær inngang til virksomhetens mål, kapasitet og årsregnskap. Artikkelen bruker den frosne kapittelserien og unngår å tilskrive veksten én enkelt reform uten en full avstemming.
- Stortingets justisinnstilling for 2025 – prioriteringer og budsjettforlik ↗
Lest hovedprioriteringer og merknadene til politiet, PST, domstolene og kriminalomsorgen. Ap og Sp begrunner PST-styrkingen med sikkerhetssituasjonen og en områdegjennomgang. Ap, Sp og SVs forlik utvider hurtigsporet til Agder og Øst og øker bemanning i fengslene. Et alternativt partibudsjett er ikke et vedtak. Den graderte PST-rapporten er ikke lest.
- Stortingets faktiske bevilgningsvedtak for justisbudsjettet 2025 ↗
Kontrollert sak 7: bevilgningene under blant annet kapittel 410, 430, 440, 443 og 444, og vedtaket etter komiteens tilråding. Tilrådingen ble vedtatt. Dette dokumenterer den parlamentariske forankringen, ikke at alle bevilgninger ble brukt nøyaktig som budsjettert eller at ett parti alene skapte regnskapsveksten.
- SSB: Flere anmeldelser fra foretak i 2025 ↗
Lest omtalen av anmeldelsesnivå, digital anmeldelse fra foretak og lovbruddsgrupper. SSB knytter deler av økningen til registreringsmuligheter og normalisering etter pandemien. Anmeldelser er ikke alle faktiske lovbrudd, og serien er ikke et kausalt resultatmål for politibudsjettet.
Analysen er skrevet med AI-støtte. Artikkelen og delingsteksten er gjennomgått av et menneske før publisering. Beregningene er gjort i kode.
Tallene bak analysen
Beløp i kroner per innbygger. Faste priser er oppgitt i 2025-kroner.
| År | Løpende kroner | Faste kroner | KPI | Årlig KPI-justert endring |
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 7 856 | 9 639 | 81,5 | – |
| 2021 | 8 241 | 9 775 | 84,3 | 1,4 % |
| 2022 | 9 324 | 10 453 | 89,2 | 6,9 % |
| 2023 | 9 721 | 10 330 | 94,1 | −1,2 % |
| 2024 | 10 089 | 10 390 | 97,1 | 0,6 % |
| 2025 | 10 649 | 10 649 | 100 | 2,5 % |