Universitetene har fått mindre å rutte med per student
Statlige universiteter og høyskoler har fått mer penger, men har også hatt flere studenter og høyere priser å håndtere. Fra 2020 til 2025 falt støtten per student målt i faste kroner. Endringen var −7,8 %.
Regnskap 2020–2025 · Datagrunnlag oppdatert 8. oktober 2026
Vår vurdering
Pengene fra staten har ikke holdt tritt med både studentveksten og prisene. Det har gitt lærestedene mindre å rutte med per student etter vår prisjustering. Tallene viser press på finansieringen, men sier ikke om studentene faktisk har fått dårligere undervisning.
Mer penger. Flere å dele dem på.
Statens støtte til de statlige universitetene og høyskolene økte fra 37,2 mrd. kr i 2020 til 44,1 mrd. kr i 2025. På papiret er det en solid økning. Men lærestedene hadde også fått flere studenter å fordele pengene på.
Studenttallet steg fra 238 806 personer til 250 538 personer i samme periode. Når vi deler støtten på studenttallet, øker beløpet fra 155 698 kr til 176 218 kr per student. Så langt ser utviklingen positiv ut.
Disse pengene går til lærestedene, blant annet til undervisning og forskning. Det er altså penger som skal bidra til å drive universitetene og høyskolene, ikke beløp studentene får inn på konto. Stipend og lån fra Lånekassen følger en annen ordning.
Prisveksten spiste opp økningen
Også lærestedene må betale regningene sine. Derfor sammenligner vi pengene over tid med et felles mål på prisvekst: konsumprisindeksen, som viser hvordan prisene på varer og tjenester til husholdningene har utviklet seg.
Støtten per student økte med 13,2 % i løpende kroner. Prisene steg samtidig 22,7 %. Når vi regner om beløpene til samme prisnivå, går støtten per student tilbake. Endringen fra 2020 til 2025 blir −7,8 %.
Grafen viser dermed en annen utvikling enn milliardbeløpene alene: Selv om det kom mer penger inn, ble det mindre per student etter prisjusteringen. Konsumprisene er likevel bare en målestokk. Universitetenes egne utgifter til lønn, bygg og utstyr kan ha utviklet seg annerledes.
Mindre støtte per student etter prisjustering
Statens støtte til statlige universiteter og høyskoler delt på antall registrerte studenter. Alle beløp er i 2025-kroner, justert med konsumprisindeksen.
2020–2025 · kr per registrert person i faste priser
Y-aksen viser kr per registrert person i faste priser og inkluderer null. Bare felles observerte år vises. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Støtte per student i faste kroner: Frosset regnskap og SSB, KPI-justert til sluttårets priser, kr per registrert person i faste priser
Se tallene i grafen
| År | Støtte per student i faste kroner |
|---|---|
| 2020 | 191 040,41 |
| 2021 | 187 529,34 |
| 2022 | 184 086,98 |
| 2023 | 182 372,96 |
| 2024 | 181 683,71 |
| 2025 | 176 217,58 |
Hva betyr det for studentene?
Mindre penger per student kan gjøre det vanskeligere å opprettholde samme tilbud hvis oppgavene ellers er uendret. Lærestedene kan måtte finne andre inntekter, endre tilbudet eller få mer ut av pengene. Regnskapet forteller ikke hvilke valg de faktisk har tatt.
Vi kan derfor ikke slå fast at studentene har fått færre forelesninger eller dårligere oppfølging. Støtten dekker dessuten forskning og andre oppgaver ved siden av undervisning. Beregningen viser hvordan finansieringen har utviklet seg i forhold til studenttallet, ikke hva en studieplass koster.
Vi bruker studenttall fra SSB for de samme statlige lærestedene som mottar støtten. Både heltids- og deltidsstudenter teller med. Private læresteder, politiutdanning og militære høgskoler er holdt utenfor. Dermed sammenligner vi pengene og studentene innenfor samme gruppe.
Milliardfallet som var et flyttelass
Ser vi på hele Kunnskapsdepartementet, dukker en annen forklaring opp. I 2022 ble ansvaret for integrering flyttet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Penger til bosetting av flyktninger, norskopplæring og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fikk dermed en ny adresse i regnskapet.
Året før sto disse postene for 9,0 mrd. kr under Kunnskapsdepartementet. Da de forsvant fra departementets regnskap, så pengebruken lavere ut. Oppgavene var flyttet, ikke lagt ned. Dette er dokumentert i regjeringens budsjettproposisjoner.
For å få en mer sammenlignbar utvikling tar vi disse postene ut av alle årene. Da sammenligner vi departementet uten de samme integreringsoppgavene både før og etter flyttingen.
Et langt mindre fall når vi rydder i regnskapet
Uten de flyttede postene økte utgiftene fra 82,4 mrd. kr til 102,2 mrd. kr. Etter prisjustering var den samlede veksten 1,2 %. Pengebruken holdt altså omtrent tritt med konsumprisene.
Befolkningen vokste også. Deler vi i tillegg på antall innbyggere, blir endringen −2,9 %. Det er et langt mindre fall enn −13,6 %, som vi får fra departementstallene uten å rette for flyttingen.
Vi har korrigert for de identifiserte integreringspostene, men ikke regnet om alle mulige endringer i departementets oppgaver. Justeringen forklarer likevel mye av det store utslaget. Den endrer ikke studentberegningen, som følger støtten til de statlige lærestedene separat.
Slik endres bildet når flyttede oppgaver tas ut
Kurvene starter på samme nivå og viser veksten i løpende kroner. Den justerte kurven holder de flyttede integreringspostene utenfor i alle år.
2020–2025 · Indeks: 2020 = 100
Seriene er satt til samme startverdi i det første felles året. Kurvene sammenligner vekst, ikke beløp eller størrelser. Bare felles observerte år vises. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Hele departementet: Fellestall, analysens regnskapsgrunnlag, mill. kr · Uten de flyttede integreringspostene: Beregnet fra analysens frosne DFØ- og SSB-grunnlag, mill. kr
Se tallene i grafen
| År | Hele departementet | Uten de flyttede integreringspostene |
|---|---|---|
| 2020 | 100 | 100 |
| 2021 | 101,07 | 102,65 |
| 2022 | 96,47 | 108,43 |
| 2023 | 101,18 | 113,72 |
| 2024 | 107,81 | 121,17 |
| 2025 | 110,46 | 124,15 |
Studiestøtten følger et annet spor
Lånekassens regnskap viser også hvorfor pengestrømmene må holdes fra hverandre. Utgiftene vi har med der, økte fra 15,2 mrd. kr til 20,6 mrd. kr. Dette omfatter blant annet penger satt av til stipend og drift av ordningen. Selve låneutbetalingene er ikke med i denne summen.
Beløpet forteller derfor ikke hvor mye hver student fikk å leve av. Lånekassen støtter dessuten flere utdanningsgrupper enn studentene ved de statlige lærestedene. Her er hovedfunnet et annet: Universitetene og høyskolene fikk mer støtte i kroner, men mindre per student når vi tar hensyn til prisveksten.
Hva skjedde med de konkrete postene?
Utvalgte eksempler fra det samme regnskapet. Beløp i løpende millioner kroner.
| Regnskapspost | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Integrerings- og mangfoldsdirektoratet + Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere + Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 10 210,8 | 9 017,2 | — | — | — | — |
| Universiteter og høyskoler | 38 908,4 | 40 849,4 | 41 653,5 | 43 798,5 | 45 436,9 | 46 462,7 |
| Statens lånekasse for utdanning | 15 190,6 | 15 179,2 | 15 680,3 | 16 840,3 | 18 850,1 | 20 629,6 |
| Statlige universiteter og høyskoler (Universiteter og høyskoler) | 37 181,6 | 38 917,6 | 39 565,5 | 41 549,9 | 43 128,5 | 44 149,2 |
«—» betyr ingen regnskapsføring på denne posten i uttrekket. Føring på andre poster og endrede ordninger kan påvirke sammenligningen. Underliggende post-ID-er og hele tidsseriene følger det frosne datagrunnlaget.
Metode og kilder
Hendelsesgrunnlaget følger et lite, redaksjonelt valgt utvalg regnskapsposter. Beløpene er i løpende mill. kroner; eventuelle KPI-justerte endringer per innbygger bruker samme folketall og prisserie som hovedanalysen. En post uten regnskapsføring i uttrekket er merket som ikke observert, ikke som et komplett mål på alle utgifter til formålet. Postene identifiseres med navn og ID.
Vi summerer regnskapsførte utgifter på postnivå for Kunnskapsdepartementet. Finansposter og overføringer til Statens pensjonsfond utland utelates, med samme filtre som standardvisningen på forsiden. Poster uten regnskapsføring i et år bidrar ikke til summen.
Kroner per innbygger = utgifter i mill. kr × en million / folkemengden ved inngangen til året.
Faste kroner = løpende kroner per innbygger × KPI i sluttåret / KPI i det aktuelle året. Realvekst = sluttverdi i faste kroner / startverdi i faste kroner − én.
Vekstsammenligningen viser samme regnskap i løpende kroner, per innbygger og KPI-justert per innbygger. Prosentene er alternative mål, ikke bidrag som kan legges sammen eller trekkes direkte fra hverandre.
Nivågrafen viser KPI-justerte kroner per innbygger i sluttårets priser. Grafen for årlige endringer sammenligner hvert år med året før, etter justering for folketall og KPI. Året med størst endring velges etter absolutt prosentendring, uavhengig av fortegn.
SSB-serier er eksplisitte årlige utvalg. Start-/sluttverdier, forskjell og eventuell prosentvis endring beregnes fra arkiverte observasjoner. Prosentvis endring er ikke prosentpoeng.
Tilleggsberegninger gjentas fra frosne kapittel/post-serier og eksplisitte SSB-utvalg. Kapitteljustering trekker samme navngitte kapitler fra departementet i hvert år; ingen nasjonal nullutgift antas når ansvaret flyttes.
Bevilgning per registrert student er valgt regnskapspost delt på eksplisitt valgte læresteders SSB-studenttall. Det er ikke institusjonenes totale kostnader per heltidsstudent. KPI-justering bruker sluttårets konsumpriser.
Hva analysen ikke kan fortelle
- Departementenes ansvarsområder kan endres over tid. Serien følger Fellestalls normaliserte departementsinndeling, og må ikke alene tolkes som vekst i identiske tjenester.
- KPI måler husholdningenes konsumpriser, ikke statens lønns-, bygge- eller innkjøpskostnader. KPI-justering er et sammenligningsmål, ikke et mål på produksjonsvolum.
- Utgifter sier ikke hvor mye eller hvor god tjenesteproduksjon innbyggerne får. Overføringer, pensjoner og tilskudd inngår også.
- Tallene identifiserer ikke årsakene til endringene. De kan ikke alene brukes til å konkludere om effektivitet, sløsing eller virkningen av politiske beslutninger.
- Befolkningsjustering tar ikke hensyn til alderssammensetning. Regnskap sammenlignes med regnskap; framtidige budsjetter er ikke blandet inn.
- Artikkelen har et frosset datagrunnlag. Senere korrigeringer i kildene endrer ikke automatisk en allerede godkjent analyse.
- SSB-seriene er bakgrunnsvariabler, ikke en dokumentert årsaksfordeling av budsjettveksten. Geografi, definisjoner, tidsperiode, revisjoner og eventuelle prognoser må vurderes før tolkning. Siste observerte år erstatter ikke et fremtidig budsjettår.
- Kapitteljusteringen er avgrenset til oppgitte kapitler. Andre ansvarsendringer og integreringsrelatert administrasjon inne i andre kapitler er ikke omregnet.
- Studenttall er SSBs personer per 1. oktober, uten doktorgradsstudenter og permisjoner. Deltid, forskning og andre institusjonsoppgaver påvirker tolkningen; bevilgning per student er ikke ren undervisningskostnad.
Kilder
- Fellestall: de konkrete regnskapspostene ↗
Hendelseseksemplene er valgt fra samme DFØ-uttrekk som hovedserien. Navn, post-ID-er og årlige beløp er frosset i artikkelens datagrunnlag. Utvalget er ikke et fullstendig koronaregnskap eller en årsaksfordeling av hele veksten.
- DFØ Statsregnskapet ↗
Regnskapsførte utgifter i mill. kroner. Finansposter og SPU-overføringer er utelatt.
- SSB folkemengde, tabell 07459 ↗
Folkemengde ved inngangen til året, som i resten av Fellestall.
- SSB konsumprisindeks ↗
Årsgjennomsnitt for KPI, fra Fellestalls normaliserte serie.
- SSB: 08585: Studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge. Kjønn og lærested 2014-2025 — Statsstudenter (tabell 08585) ↗
Frosset uttrekk hentet 2026-10-19T11:41:09.553375+00:00. Registrerte studenter per 1. oktober ved statlige universiteter og høyskoler finansiert over kapittel 260 post 50. Historisk og ny Innlandet-kode summeres; politi, militære og private læresteder er utelatt. Ikke heltidsekvivalenter eller årsgjennomsnitt.
- Frosset SSB-uttrekk: Statsstudenter ↗
Originalrespons, metadata, utvalg og tidspunkt. Filens SHA-256 inngår i analysegrunnlaget.
- Regjeringens tilleggsforslag: flytting av integreringsområdet ↗
Avsnittet om flytting av Integreringsavdelingen og tabell 2.2 er lest. Kapitlene 290–292 foreslås flyttet til 670–672. Administrasjonsmidler inne i kapittel 200 er ikke isolert som regnskapsført delserie.
- Arbeids- og inkluderingsdepartementet: bekreftet overføring i 2022 ↗
Proposisjonen bekrefter at integreringsområdet ble overført fra Kunnskapsdepartementet i 2022.
- SSB: definisjon av registrerte studenter ↗
Personer registrert 1. oktober; permisjon og doktorgradsprogram inngår ikke. Lærestedsutvalget i uttrekket omfatter statlige universiteter og høyskoler, med begge Innlandet-kodene for å bevare historikken.
Analysen er skrevet med AI-støtte. Artikkelen og delingsteksten er gjennomgått av et menneske før publisering. Beregningene er gjort i kode.
Tallene bak analysen
Beløp i kroner per innbygger. Faste priser er oppgitt i 2025-kroner.
| År | Løpende kroner | Faste kroner | KPI | Årlig KPI-justert endring |
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 17 246 | 21 161 | 81,5 | – |
| 2021 | 17 353 | 20 585 | 84,3 | −2,7 % |
| 2022 | 16 461 | 18 454 | 89,2 | −10,4 % |
| 2023 | 17 063 | 18 133 | 94,1 | −1,7 % |
| 2024 | 17 980 | 18 517 | 97,1 | 2,1 % |
| 2025 | 18 277 | 18 277 | 100 | −1,3 % |