Statens regning steg 86,5 %. Hvor mye kan dyrtid forklare?
Statens utgifter har steget 86,5 % fra 2014 til 2025. Dyrere varer og flere innbyggere gjør en større regning forståelig. Men når vi tar høyde for begge deler, har regningen fortsatt vokst 21,1 % per innbygger. Hva er det justeringene rydder bort — og hva står igjen?
Regnskap 2014–2025 · Datagrunnlag oppdatert 5. oktober 2026
Vår vurdering
Prisvekst og befolkningsvekst demper bildet av utgiftsøkningen betydelig. Likevel står en KPI-justert økning på 21,1 % per innbygger igjen. Regnskapspostene viser at enkelte kriseutgifter falt mens andre oppgaver vokste. Resten kan ikke uten videre kalles hverken koronaregning eller sløsing.
En stor økning får en mer presis målestokk
Fra 2014 til 2025 økte de regnskapsførte utgiftene i denne avgrensningen med 86,5 %. Vi følger statens utgifter uten finansposter og overføringer til Oljefondet. Beløpet er en samlet regning for mange ulike oppgaver: tjenester, pensjoner, støtteordninger og tilskudd. Det er dermed heller ikke en prislapp på en uendret handlekurv.
Per innbygger gikk regningen fra 220 608 kr til 375 698 kr, i hvert års kroner. Før vi spør hva staten fikk igjen for pengene, må vi spørre hvor mye av forskjellen som følger av at kronene ble mindre verdt og at flere mennesker deler regningen. Grafene viser hvordan bildet flytter seg når vi gjør disse justeringene.
Samme regnskap, ulike målestokker
Prosentvis endring fra 2014 til 2025. Hver justering svarer på et nytt spørsmål.
Stolpene viser alternative mål på veksten og starter i null. Prosentene er ikke bidrag som kan legges sammen eller trekkes direkte fra hverandre.
Dyrtiden har et tydelig fingeravtrykk
SSBs historiske årsserie for konsumprisindeksen viser en prisøkning på 40,65 % fra 2014 til 2025. En regning som står stille i kroner gjennom en slik periode, kjøper mindre ved slutten enn ved starten. Årsserien bruker gjennomsnittet gjennom året, slik at en enkelt dyr måned ikke får representere et helt regnskapsår.
Prisveksten gjør at mer pengebruk kan kjøpe det samme som før. Derfor er det lite opplysende å lese hele den nominelle økningen som om staten økte aktiviteten tilsvarende. Samtidig måler KPI husholdningenes konsumpriser. Staten kjøper en annen blanding av varer og tjenester og betaler også lønn og overføringer. Justeringen gir en felles målestokk gjennom perioden, men ingen fasit på statens faktiske kostnadsvekst.
Regningen vokste raskere enn priser og folketall
Samme startpunkt gjør veksten i de ulike seriene lettere å sammenligne.
2014–2025 · Indeks: 2014 = 100
Seriene er satt til samme startverdi i det første felles året. Kurvene sammenligner vekst, ikke beløp eller størrelser. Bare felles observerte år vises. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Statens regnskapsførte utgifter: Fellestall, analysens regnskapsgrunnlag, mill. kr · Konsumprisindeks: SSB, tabell 14711, indeks · Folkemengde: SSB, tabell 06913, personer
Se tallene i grafen
| År | Statens regnskapsførte utgifter | Konsumprisindeks | Folkemengde |
|---|---|---|---|
| 2014 | 100 | 100 | 100 |
| 2015 | 105,98 | 102,11 | 101,11 |
| 2016 | 110,56 | 105,77 | 102,05 |
| 2017 | 113,64 | 107,74 | 102,92 |
| 2018 | 116,95 | 110,69 | 103,65 |
| 2019 | 122,27 | 113,08 | 104,29 |
| 2020 | 137,75 | 114,63 | 105,06 |
| 2021 | 140,55 | 118,57 | 105,53 |
| 2022 | 147,81 | 125,46 | 106,19 |
| 2023 | 160,31 | 132,35 | 107,44 |
| 2024 | 173,31 | 136,57 | 108,63 |
| 2025 | 186,48 | 140,65 | 109,5 |
Flere deler regningen — men også behovene
Folkemengden ved inngangen til året økte 9,5 % mellom 2014 og 2025. Det gir flere som deler regningen, men også flere som kan trenge tjenestene og ordningene staten finansierer. Vi sammenligner observerte folketall for hele landet på samme tidspunkt hvert år.
Flere innbyggere kan gi større behov for tjenester, men utgiftene trenger ikke vokse helt i takt med folketallet. Alderssammensetning, bosetting og hvilke oppgaver staten finansierer spiller også inn. Et gjennomsnitt per innbygger forteller heller ikke hvem som mottar pengene. Det gjør regningen lettere å sammenligne, samtidig som det lar oss stille mer konkrete spørsmål om mottakere og behov.
Etter begge justeringene står en økning igjen
Den samme utgiftsutviklingen kan dermed beskrives på flere måter: 86,5 % for totalsummen, 70,3 % per innbygger i løpende kroner og 21,1 % per innbygger etter KPI-justering. Dette er alternative mål på samme regnskap. Prosentene kan ikke trekkes direkte fra hverandre for å beregne hvor stor del hver forklaring bidrar med.
Året 2020 har det største årlige spranget i den justerte serien, på 10,3 %. Pandemien gir en konkret historisk bakgrunn for å undersøke dette bruddet. Men ved slutten av perioden ligger den justerte regningen fortsatt 5,9 % over sprangåret. Hvis midlertidige kriseordninger krympet, hvilke andre poster beveget seg i motsatt retning?
Når endret utgiftsnivået seg?
Kroner per innbygger, justert til samme prisnivå. Den stiplede linjen holder startårets nivå fast.
Alle beløp er i 2025-kroner. Y-aksen er merket i tusenkroner og starter over null for å vise endringene. KPI er et mål på konsumpriser, ikke på statens egne kostnader.
Kriseutgifter falt mens andre regninger vokste
Dagpengeposten gikk fra 38,6 mrd. kr i 2020 til 15,4 mrd. kr i 2025, i løpende kroner. Den omfatter også ordinær arbeidsledighet, men bevegelsen viser at en stor post knyttet til inntektsstøtte faktisk ble mindre etter krisespranget. En utvalgt post for midlertidig koronakompensasjon til foretak var ved slutten av perioden nede i 1,3 mill. kr.
Samtidig kom nye forpliktelser til. Den bokførte posten for militær støtte til Ukraina er på 41,2 mrd. kr i 2025. Posten dekker ikke all Ukraina-støtte, akkurat som den utvalgte koronaposten ikke dekker alle pandemitiltak. Eksemplene viser likevel hvorfor en høy totalsum kan bestå mens innholdet endrer seg. En kriseregning kan bli mindre uten at statens samlede regning gjør det samme.
Veksten kom ikke i like porsjoner
Årlig prosentvis endring i KPI-justert utgift per innbygger. Hvert år sammenlignes med året før.
Nullinjen skiller økning fra nedgang. Fargene viser retningen på endringen. Stolpene sier når endringene skjedde; årsakene må undersøkes med mer detaljerte data.
Hva fikk vi igjen for resten?
Den gjenværende økningen på 21,1 % per innbygger etter KPI-justering er et funn som trenger en forklaring. Den er ikke i seg selv bevis på ineffektivitet. Flere mottakere av pensjon, endret sammensetning av oppgaver, nye politiske prioriteringer og andre kostnadsforløp enn husholdningenes kan trekke utgiftene opp uten at samme tjeneste blir tilsvarende dyrere.
Neste forklaringsarbeid må følge alle postene som bidrar til økningen, avstemme dem mot totalen og skille flytting av ansvar fra nye utgifter. Skal vi vurdere resultatene, trenger vi også mål på tjenester, kvalitet og hvem ordningene når. Det er først når postene og resultatene kobles sammen at spørsmålet om hva vi fikk igjen for pengene, får et ordentlig svar.
Hva skjedde med de konkrete postene?
Utvalgte eksempler fra det samme regnskapet. Beløp i løpende millioner kroner.
| Regnskapspost | 2019 | 2020 | 2021 | 2025 |
|---|---|---|---|---|
| Dagpenger | 9 324,4 | 38 562,8 | 26 003,3 | 15 365,5 |
| Midlertidig koronakompensasjon til foretak, én post | — | — | 7 823 | 1,3 |
| Militær støtte til Ukraina, én post | — | — | — | 41 227,3 |
| Pensjonskapitlet Alderdom | 232 106,9 | 241 254 | 256 906 | 334 204,8 |
«—» betyr ingen regnskapsføring på denne posten i uttrekket. Føring på andre poster og endrede ordninger kan påvirke sammenligningen. Underliggende post-ID-er og hele tidsseriene følger det frosne datagrunnlaget.
Metode og kilder
Hendelsesgrunnlaget følger et lite, redaksjonelt valgt utvalg regnskapsposter. Beløpene er i løpende mill. kroner; eventuelle KPI-justerte endringer per innbygger bruker samme folketall og prisserie som hovedanalysen. En post uten regnskapsføring i uttrekket er merket som ikke observert, ikke som et komplett mål på alle utgifter til formålet. Postene identifiseres med navn og ID.
Vi summerer regnskapsførte utgifter på postnivå for Staten. Finansposter og overføringer til Statens pensjonsfond utland utelates, med samme filtre som standardvisningen på forsiden. Poster uten regnskapsføring i et år bidrar ikke til summen.
Kroner per innbygger = utgifter i mill. kr × en million / folkemengden ved inngangen til året.
Faste kroner = løpende kroner per innbygger × KPI i sluttåret / KPI i det aktuelle året. Realvekst = sluttverdi i faste kroner / startverdi i faste kroner − én.
Vekstsammenligningen viser samme regnskap i løpende kroner, per innbygger og KPI-justert per innbygger. Prosentene er alternative mål, ikke bidrag som kan legges sammen eller trekkes direkte fra hverandre.
Nivågrafen viser KPI-justerte kroner per innbygger i sluttårets priser. Grafen for årlige endringer sammenligner hvert år med året før, etter justering for folketall og KPI. Året med størst endring velges etter absolutt prosentendring, uavhengig av fortegn.
SSB-serier er eksplisitte årlige utvalg. Start-/sluttverdier, forskjell og eventuell prosentvis endring beregnes fra arkiverte observasjoner. Prosentvis endring er ikke prosentpoeng.
Hva analysen ikke kan fortelle
- KPI måler husholdningenes konsumpriser, ikke statens lønns-, bygge- eller innkjøpskostnader. KPI-justering er et sammenligningsmål, ikke et mål på produksjonsvolum.
- Utgifter sier ikke hvor mye eller hvor god tjenesteproduksjon innbyggerne får. Overføringer, pensjoner og tilskudd inngår også.
- Tallene identifiserer ikke årsakene til endringene. De kan ikke alene brukes til å konkludere om effektivitet, sløsing eller virkningen av politiske beslutninger.
- Befolkningsjustering tar ikke hensyn til alderssammensetning. Regnskap sammenlignes med regnskap; framtidige budsjetter er ikke blandet inn.
- Artikkelen har et frosset datagrunnlag. Senere korrigeringer i kildene endrer ikke automatisk en allerede godkjent analyse.
- SSB-seriene er bakgrunnsvariabler, ikke en dokumentert årsaksfordeling av budsjettveksten. Geografi, definisjoner, tidsperiode, revisjoner og eventuelle prognoser må vurderes før tolkning. Siste observerte år erstatter ikke et fremtidig budsjettår.
Kilder
- Fellestall: de konkrete regnskapspostene ↗
Hendelseseksemplene er valgt fra samme DFØ-uttrekk som hovedserien. Navn, post-ID-er og årlige beløp er frosset i artikkelens datagrunnlag. Utvalget er ikke et fullstendig koronaregnskap eller en årsaksfordeling av hele veksten.
- DFØ Statsregnskapet ↗
Regnskapsførte utgifter i mill. kroner. Finansposter og SPU-overføringer er utelatt.
- SSB folkemengde, tabell 07459 ↗
Folkemengde ved inngangen til året, som i resten av Fellestall.
- SSB konsumprisindeks ↗
Årsgjennomsnitt for KPI, fra Fellestalls normaliserte serie.
- SSB: 14711: Konsumprisindeks, historisk serie (2025=100) 1865-2025 — Priser (tabell 14711) ↗
Frosset uttrekk hentet 2026-10-05T19:20:21.232720+00:00. Kontroller observert års-KPI og avgrens hvor mye nominell utgiftsvekst som består etter prisjustering.
- Frosset SSB-uttrekk: Priser ↗
Originalrespons, metadata, utvalg og tidspunkt. Filens SHA-256 inngår i analysegrunnlaget.
- SSB: 06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951-2026 — Befolkning (tabell 06913) ↗
Frosset uttrekk hentet 2026-10-05T19:20:22.034246+00:00. Kontroller folkemengde ved inngangen til året for samme observerte regnskapsperiode.
- Frosset SSB-uttrekk: Befolkning ↗
Originalrespons, metadata, utvalg og tidspunkt. Filens SHA-256 inngår i analysegrunnlaget.
Analysen er skrevet med AI-støtte. Artikkelen og delingsteksten er gjennomgått av et menneske før publisering. Beregningene er gjort i kode.
Tallene bak analysen
Beløp i kroner per innbygger. Faste priser er oppgitt i 2025-kroner.
| År | Løpende kroner | Faste kroner | KPI | Årlig KPI-justert endring |
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 220 608 | 310 278 | 71,1 | – |
| 2015 | 231 225 | 318 492 | 72,6 | 2,6 % |
| 2016 | 238 990 | 317 806 | 75,2 | −0,2 % |
| 2017 | 243 589 | 318 001 | 76,6 | 0,1 % |
| 2018 | 248 912 | 316 280 | 78,7 | −0,5 % |
| 2019 | 258 645 | 321 697 | 80,4 | 1,7 % |
| 2020 | 289 242 | 354 898 | 81,5 | 10,3 % |
| 2021 | 293 836 | 348 560 | 84,3 | −1,8 % |
| 2022 | 307 070 | 344 248 | 89,2 | −1,2 % |
| 2023 | 329 169 | 349 807 | 94,1 | 1,6 % |
| 2024 | 351 939 | 362 450 | 97,1 | 3,6 % |
| 2025 | 375 698 | 375 698 | 100 | 3,7 % |