Oljepengebruken øker lite. Fondsoverføringen øker langt mer.
Regjeringen foreslår 608,4 mrd. kr i strukturell oljepengebruk. Det er 0,8 % mer enn i år, målt i faste priser. Men den foreslåtte fondsoverføringen øker med 106,9 mrd. kr. Det fulle budsjettet forklarer hvorfor de to tallene forteller ulike historier.
Nøkkeltall 2025–2027, inkludert anslag og forslag · Datagrunnlag oppdatert 7. oktober 2026
Vår vurdering
Forslaget viderefører i stor grad nivået fra 2026. Siden 2025 er oljepengebruken likevel økt med 11,5 % reelt. Uttaket er 2,7 % av fondet, men et høyt finansieringsnivå gjør prioriteringene følsomme for både nye behov og svakere fondsverdi.
Det fulle budsjettet bekrefter hovedtallet
Nøkkeltallene ble offentliggjort klokken åtte norsk tid på budsjettdagen. Hele budsjettforslaget fulgte klokken ti. Denne oppdateringen bygger også på nasjonalbudsjettets samlede tabeller. Den strukturelle oljepengebruken er fortsatt 608,4 mrd. kr for 2027, mot et oppdatert anslag på 583,4 mrd. kr for 2026. Nominelt er økningen 25,0 mrd. kr, eller 4,3 %. Etter prisjustering er økningen 4,9 mrd. kr, tilsvarende 0,8 %.
Sammenlignet med 2025 er den nominelle veksten 19,9 %, mens realveksten er 11,5 %. Det store løftet kom dermed før det nye forslagsåret. Serien sammenligner strukturelle mål i samme kildeversjon, ikke bare bokførte overføringer. Det skillet er viktig: strukturelt underskudd justeres for konjunkturer og særskilte regnskapsforhold, slik at en midlertidig skatteinnbetaling ikke fremstår som varig finansiering. Tallene for neste år er forslag, og årets tall er oppdaterte anslag.
Flere kroner, mindre realøkning
Strukturell oljepengebruk. Faste priser er oppgitt i 2027-kroner.
2025–2027 · mrd. kr
Y-aksen viser mrd. kr og inkluderer null. Nøkkeltallene inkluderer anslag og budsjettforslag. Skravert område og stiplede kurver viser anslagsårene. Faste priser følger Finansdepartementets prisjustering. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Strukturell oljepengebruk, løpende priser: Finansdepartementet, analysens frosne nøkkeltall, mrd. kr · Strukturell oljepengebruk, faste priser, 2027-kroner: Finansdepartementet, analysens frosne nøkkeltall, mrd. kr
Se tallene i grafen
| År | Strukturell oljepengebruk, løpende priser | Strukturell oljepengebruk, faste priser, 2027-kroner |
|---|---|---|
| 2025 | 507,4 | 545,7 |
| 2026 | 583,4 | 603,5 |
| 2027 | 608,4 | 608,4 |
Den store overføringsøkningen har en skatteforklaring
Den foreslåtte overføringen fra fondet er 561,7 mrd. kr, mot årets oppdaterte anslag på 454,8 mrd. kr. Det gir en økning på 106,9 mrd. kr, eller 23,5 %. Dette er et budsjettanslag på overføringen som skal dekke det oljekorrigerte underskuddet; pengene er ennå ikke regnskapsført som et uttak. Den langt større veksten enn i strukturell oljepengebruk er derfor ikke en selvmotsigelse.
Nasjonalbudsjettet forklarer at avviklingen av skattetrekkskonto ga en ekstra innbetaling tidlig i inneværende år: siste termin for fjoråret og den første for inneværende år kom samtidig. Denne midlertidige inntekten faller bort neste år. Andre strukturelle korreksjoner bidrar også til forskjellen. Derfor skal veksten i selve overføringen ikke tolkes som tilsvarende vekst i offentlig aktivitet. Et varig utgiftsnivå krever varige inntekter; en ekstra skatteinnbetaling kan pynte på kontantbalansen uten å gjøre handlingsrommet større over tid.
Oljepengebruken som andel av fondet
Andel av fondskapitalen ved inngangen til hvert år.
2025–2027 · %
Y-aksen viser % og inkluderer null. Nøkkeltallene inkluderer anslag og budsjettforslag. Skravert område og stiplede kurver viser anslagsårene. Faste priser følger Finansdepartementets prisjustering. Samtidig utvikling dokumenterer ikke årsak.
Andel av fondskapitalen ved årets inngang: Finansdepartementet, analysens frosne nøkkeltall, %
Se tallene i grafen
| År | Andel av fondskapitalen ved årets inngang |
|---|---|
| 2025 | 2,6 |
| 2026 | 2,7 |
| 2027 | 2,7 |
Ukraina: uendret ramme, mer bevilget over budsjettet
Ukraina-rammen videreføres på 85 mrd. kr, med samme militære og sivile fordeling som i inneværende år. Den nye samlede tabellen viser likevel bevilgninger på 78,9 mrd. kr i 2025, 82,1 mrd. kr i 2026 og 84,1 mrd. kr i 2027. Forslaget øker altså bevilgningene med 2,0 mrd. kr fra inneværende år, selv om samlet støtte ikke øker. Verdien av donert materiell faller samtidig fra 2,9 mrd. kr til 0,9 mrd. kr.
Det foreslås også 4,6 mrd. kr til gjenanskaffelser av tidligere donert materiell. Disse ligger utenfor årets Nansen-bevilgning og kan ikke ukritisk legges til programrammen som ny støtte. Det fulle budsjettets samlede støttetabell er et bedre grunnlag for denne sammenligningen enn et begrenset utvalg enkeltposter. Den tidligere kontrollen av forsvars-, utenriks- og kapitalposter er bevart nedenfor. Den viser historiske utbetalinger og løpende reviderte bevilgninger, som har ulike faser og avgrensninger. Bevilgningene i den nye tabellen er heller ikke dokumentasjon på at alt allerede er utbetalt.
Hvor avhengig er budsjettet av fondet?
Den strukturelle bruken tilsvarer 2,7 % av anslått fondskapital ved årets inngang, under handlingsregelens langsiktige rettesnor på 3 %. Fondsverdien er beregningsteknisk anslått til 22 400 mrd. kr. En lav uttaksandel betyr likevel ikke at fondet har liten betydning for statsbudsjettet: en stor formue kan finansiere en betydelig del av utgiftene selv med en forsiktig prosent.
Inntektsandelen kan nå beregnes. Fondsoverføringen på 561,7 mrd. kr utgjør 24,6 % av inntekter utenom petroleum inkludert selve fondsoverføringen. Nevneren er dermed inntekter utenom petroleum på 1 725,1 mrd. kr pluss overføringen. Dette er andelen i budsjettet som finansierer utgifter utenom petroleum, ikke andelen av alle bruttoinntekter eller det strukturelle underskuddet delt på skatteinntektene. Petroleumsinntekter som settes inn i fondet holdes utenfor, ellers blandes innskudd og uttak. Avhengigheten blir sårbar hvis fondsverdien eller kronekursen faller samtidig som varige utgiftsforpliktelser står fast.
Finansieringspresset fortsetter selv med liten realvekst
Det fulle budsjettet peker på aldring, demografikostnader i kommuner og helseforetak og opptrappingen av forsvaret som finansieringspress fremover. Departementet beregner et teknisk inndekningsbehov på gjennomsnittlig 8,0 mrd. kr årlig i de første årene etter forslagsåret. Det er et fremskrivingsresultat under bestemte forutsetninger, ikke et vedtatt kutt. Budsjettet opplyser også at noe av den økte bruken av fondsmidler neste år går til skatte- og avgiftslettelser. Hele løftet kan derfor ikke forklares som flere offentlige tjenester.
Diskusjonen bør dreie seg om hvilke utgifter som er varige, og hvilke som kan fases ned; om forsvarsløft også binder fremtidige driftsmidler; og om arbeidsdeltakelse og produktivitet kan styrke skattegrunnlaget. Ukraina-støttens kontantprofil må vurderes sammen med materiell og gjenanskaffelser. Til slutt: hvor mye buffer bør beholdes for et fondsfall eller et tilbakeslag? At uttaket ligger under handlingsregelen gir rom for vurdering, men svarer ikke alene på hvilke prioriteringer som er robuste når budsjettet skal finansieres år etter år.
Metode og kilder
Oljepengebruk er strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, ikke faktisk fondsoverføring. Nominelle endringer beregnes fra løpende kroner; realendringer bruker departementets faste priser i forslagsåret.
Fondets uttaksandel følger den publiserte tabellen og gjelder kapitalen ved inngangen til året. Grafene skiller løpende kroner, faste priser og prosent.
Nansen-rammene leses fra Riksrevisjonen og regjeringens publiserte programomtale, med RNB kontrollert særskilt. Utvalgte eksplisitte Ukraina-poster er frosset fra Fellestalls DFØ-uttrekk, med kildehash og ulike regnskaps-/budsjettfaser. Rammene summeres ikke med postene.
Inntektsandelen er foreslått fondsoverføring dividert med inntekter utenom petroleum pluss fondsoverføring. Petroleumsinntekter som overføres til fondet, finansposter og lånetransaksjoner inngår ikke i denne nevneren. Dette er ikke strukturelt underskudd som andel av alle bruttoinntekter.
Hva analysen ikke kan fortelle
- Dette er et budsjettforslag og oppdaterte anslag, ikke en sammenhengende regnskapsserie eller en verifisering av historisk rekord.
- Fondsoverføringen og inntektsandelen er budsjettanslag, ikke faktisk regnskapsført uttak. Samlet Ukraina-støtte inkluderer verdien av materielldonasjoner; bevilgningene er ikke utbetalinger.
- Den fulle budsjettabellen oppgir samlet Ukraina-støtte til 85,0 mrd. i 2025; det eldre revisjonsgrunnlaget oppgir Nansen-rammen til 84,9 mrd. Grunnlagene skal ikke blandes. Historiske utvalgte poster er bevart med opprinnelig fase. Finansieringsmekanismer er ikke dokumenterte årsaksandeler.
Kilder
- Finansdepartementets nøkkeltall for 2027 ↗
Offisiell tabell og forklarende tekst. Original HTML og SHA-256 er arkivert; forrige år er anslag på regnskap.
- Ukraina-kilde: 2025-audit ↗
Arkivert original med kontrollert SHA-256. Programrammer, kontantutbetalinger og tekniske omposteringer skilles.
- Ukraina-kilde: 2026-programme ↗
Arkivert original med kontrollert SHA-256. Programrammer, kontantutbetalinger og tekniske omposteringer skilles.
- Ukraina-kilde: 2026-rnb ↗
Arkivert original med kontrollert SHA-256. Programrammer, kontantutbetalinger og tekniske omposteringer skilles.
- Ukraina-kilde: 2026-rnb-details ↗
Arkivert original med kontrollert SHA-256. Programrammer, kontantutbetalinger og tekniske omposteringer skilles.
- Ukraina-kilde: 2025-accounts ↗
Arkivert original med kontrollert SHA-256. Programrammer, kontantutbetalinger og tekniske omposteringer skilles.
- Ukraina-kilde: 2027-programme ↗
Arkivert original med kontrollert SHA-256. Programrammer, kontantutbetalinger og tekniske omposteringer skilles.
- Fellestalls frosne DFØ-poster ↗
Eksakte kildeposter fra fast data-commit, ikke en lenke som endres ved neste dataoppdatering.
- Nasjonalbudsjettet 2027, kapittel 3 ↗
Fullt budsjett fremlagt etter nøkkeltallene. Tabell 3.3, 3.5 og 3.7; original HTML og kildehash er arkivert.
Analysen er skrevet med AI-støtte. Artikkelen og delingsteksten er gjennomgått av et menneske før publisering. Beregningene er gjort i kode.
Tallene bak analysen
Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, i milliarder kroner. Dette er et justert mål på oljepengebruk. Selve fondsoverføringen er en annen størrelse. Serien inkluderer anslag og budsjettforslag; faste priser er oppgitt i 2027-kroner.
| År | Løpende priser, mrd. kr | Faste priser, mrd. kr | Andel av fondet ved årets inngang |
|---|---|---|---|
| 2025 | 507,4 | 545,7 | 2,6 % |
| 2026 | 583,4 | 603,5 | 2,7 % |
| 2027 | 608,4 | 608,4 | 2,7 % |
Fondsoverføring og samlet Ukraina-støtte
Nasjonalbudsjettets samlede tabeller. Milliarder kroner; siste år er forslag og året før er oppdatert anslag.
| År | Fondsoverføring | Inntekter utenom petroleum |
|---|---|---|
| 2025 | 480,2 | 1 597,4 |
| 2026 | 454,8 | 1 749,1 |
| 2027 | 561,7 | 1 725,1 |
| År | Samlet støtte | Bevilgning | Donert materiell |
|---|---|---|---|
| 2022 | 10,6 | 9,2 | 1,4 |
| 2023 | 19,8 | 13,4 | 6,4 |
| 2024 | 27 | 24,5 | 2,5 |
| 2025 | 85 | 78,9 | 6,1 |
| 2026 | 85 | 82,1 | 2,9 |
| 2027 | 85 | 84,1 | 0,9 |
Det foreslås i tillegg 4,6 mrd. kroner til gjenanskaffelser av donert materiell. Disse inngår ikke i årets Nansen-bevilgning. Fordelingen mellom militær og sivil støtte videreføres fra året før.
Den nye tabellen oppgir samlet støtte til 85,0 mrd. i 2025. Den eldre kontrollen nedenfor oppgir en programramme på 84,9 mrd. og et begrenset postutvalg. Det nye samlede budsjettgrunnlaget brukes i analysen.
Historisk postkontroll og tidligere programomtale
Ukraina: støtterammer og konkrete poster
Støtterammer og bokførte eller budsjetterte utgifter er ulike størrelser.
| År | Samlet ramme | Militær støtte | Sivil støtte |
|---|---|---|---|
| 2025 | 84,9 | 72,5 | 12,4 |
| 2026 | 85 | 70 | 15 |
| 2027 | 85 | Ikke avklart | Ikke avklart |
2025: Oppdatert programramme, Riksrevisjonen.
2026: Bevilget programramme; sivil del videreført i RNB.
2027: Foreslått videreført programramme; fordeling ikke oppgitt i kilden.
| År og serie | Departement og post | Beløp |
|---|---|---|
| 2025 · Regnskap | Utenriksdepartementet: Ukraina og naboland (0159/73) | 12 153,9 |
| 2025 · Regnskap | Utenriksdepartementet: Norfund - Ukraina risikokapital (0162/77) | 125 |
| 2025 · Regnskap | Utenriksdepartementet: Norfund - Ukraina kapitalinnskudd (0162/97) | 125 |
| 2025 · Regnskap | Forsvarsdepartementet: Militær støtte til Ukraina (1700/79) | 41 227,3 |
| 2026 · Løpende revidert budsjett | Utenriksdepartementet: Ukraina og naboland (0159/73) | 14 382,6 |
| 2026 · Løpende revidert budsjett | Utenriksdepartementet: Risikokapital Ukraina-fondet (0165/72) | 250 |
| 2026 · Løpende revidert budsjett | Utenriksdepartementet: Kapitalpåfylling Ukraina-fondet (0165/92) | 250 |
| 2026 · Løpende revidert budsjett | Forsvarsdepartementet: Spesielle driftsutgifter (1750/21) | 48 462,2 |
| 2026 · Løpende revidert budsjett | Forsvarsdepartementet: Tilskudd til militær støtte for Ukraina (1750/79) | 18 776,6 |
Se avstemmingen mot RNB-forslaget for 2026
| Kapittel/post | Saldert | RNB-endring | RNB-forslag |
|---|---|---|---|
| 1750/21 | 28 610 | 19 852,2 | 48 462,2 |
| 1750/79 | 38 596 | −19 819,4 | 18 776,6 |
| 0159/73 | 14 413,1 | −30,5 | 14 382,6 |
Programrammene måler militær og sivil støtte gjennom Nansen-programmet, inkludert sivil støtte til Moldova. De er ikke en sum av bokførte kontantutbetalinger. Oppdatert ramme for 2025 er 84,9 mrd. kroner; omtalen «85» er avrundet.
Postutvalget viser regnskap i 2025 og Fellestalls løpende reviderte bevilgninger i 2026. De to militære postene og kap. 159 post 73 er særskilt avstemt mot saldert bevilgning pluss RNB-forslagets endringer. Dette er ikke et frosset parlamentarisk RNB-vedtak.
RNB 2026 flytter 19 387,7 mill. kroner fra kap. 1750 post 79 til post 21, og samler tidligere midler fra andre forsvarskapitler. Begge sider av flyttingen inngår derfor ikke som nye utgifter. Donert materiell og gjenanskaffelser kan flytte kontantutgifter mellom år.
Kap. 159 post 73 dekker Ukraina og naboland; Norfunds risikokapital og kapitalinnskudd vises separat. Kapitalinnskudd er finansposter og kan ikke uten videre regnes som bidrag til strukturelt underskudd. Programrammen og postutvalget skal ikke legges sammen.
Flyktningmottak og integrering i Norge, lånegarantiordninger som følger av krigen og Nansen Fredssenter inngår ikke i dette Nansen-postutvalget. Store generelle drifts- eller integreringsposter tilordnes ikke Ukraina uten dokumentert andel. Utvalget er ikke alle Ukraina-relaterte kostnader.