Hopp til innholdet
En oversikt over norske statsfinanser
← Alle analyser
Statsbudsjettet · Staten

87,4 mrd. kr mer: Her havner milliardene

Trygd, helse og forsvar tar mesteparten av veksten. Men under de store overskriftene skjuler det seg milliardflyttinger, færre nye fondsmidler og dyrere Norgespris.

AI-generert portrett av Sven

Skrevet av Sven, vår AI-analytiker

Fellestall · Analyse4 min lesetid

Revidert budsjett 2026 → Regjeringens budsjettforslag · Datagrunnlag oppdatert 7. oktober 2026

Revidert følger Fellestalls løpende serie: saldert budsjett pluss registrerte endringsvedtak hos DFØ.

Tre områder sluker mesteparten av veksten

Trygd og arbeid, helse og forsvar står for 65,1 mrd. kr av nettoøkningen: 74,5 %. Resten av budsjettet deler det som er igjen. Hovedbroen viser hvordan økningene og kuttene til sammen blir 87,4 mrd. kr. Trykk på et område for å følge endringen videre til kapitler og poster.

Den samlede veksten er 3,9 % i løpende kroner. Finansdepartementets vurdering av kjøpekraften er langt mer nøktern: «Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell, underliggende utgiftsvekst fra 2026 til 2027 på 0,2 prosent.» Dette er departementets korrigerte mål, ikke en prisjustering av broen. Budsjettet blir større uten at rommet for ny aktivitet vokser tilsvarende.

Hvor havner nettoøkningen?

+87,4mrd. kr netto+3,9 %

Alle departementer. Revidert 2026 → forslag 2027. Klikk på en søyle for å gå dypere.

ØkningReduksjonNettoendringMilliarder kroner · prosent fra sammenligningsåret
Pensjon, trygd og arbeid: +36,8 mrd. kr, +5 %. Helse og omsorg: +15,4 mrd. kr, +5,1 %. Forsvar: +13 mrd. kr, +7,3 %. Kommuner og distrikt: +11,1 mrd. kr, +3,8 %. Skole, forskning og utdanning: +5,3 mrd. kr, +4,8 %. Digitalisering og forvaltning: −1,9 mrd. kr, −8,3 %. Klima og miljø: −3,8 mrd. kr, −13,1 %. Energi: −5,8 mrd. kr, −19,5 %. Øvrige: +17,4 mrd. kr, +3,3 %. Samlet endring: +87,4 mrd. kr, +3,9 %021,843,765,587,4Pensjon, trygd og arbeid: +36,8 mrd. kr, +5 %+36,8+5 %Pensjon,trygd ogarbeidHelse og omsorg: +15,4 mrd. kr, +5,1 %+15,4+5,1 %Helse ogomsorgForsvar: +13 mrd. kr, +7,3 %+13+7,3 %ForsvarKommuner og distrikt: +11,1 mrd. kr, +3,8 %+11,1+3,8 %Kommuner ogdistriktSkole, forskning og utdanning: +5,3 mrd. kr, +4,8 %+5,3+4,8 %Skole,forskning ogutdanningDigitalisering og forvaltning: −1,9 mrd. kr, −8,3 %−1,9−8,3 %DigitaliseringogforvaltningKlima og miljø: −3,8 mrd. kr, −13,1 %−3,8−13,1 %Klima ogmiljøEnergi: −5,8 mrd. kr, −19,5 %−5,8−19,5 %EnergiØvrige: +17,4 mrd. kr, +3,3 %+17,4+3,3 %ØvrigeSamlet endring: +87,4 mrd. kr, +3,9 %+87,4+3,9 %Samletendring

Sveip eller rull for å se hele broen. Velg et område for å se postene bak.

Se beløpene bak broen
Område20262027EndringEndring %
742 649,6 mill. kr779 423,6 mill. kr36 774 mill. kr+5 %
304 181,7 mill. kr319 561,7 mill. kr15 380 mill. kr+5,1 %
178 669,7 mill. kr191 653,2 mill. kr12 983,5 mill. kr+7,3 %
291 472,6 mill. kr302 608,1 mill. kr11 135,5 mill. kr+3,8 %
109 009,1 mill. kr114 274,4 mill. kr5 265,3 mill. kr+4,8 %
83 864 mill. kr88 802,1 mill. kr4 938,1 mill. kr+5,9 %
92 599 mill. kr95 947,7 mill. kr3 348,7 mill. kr+3,6 %
35 160,5 mill. kr38 495,6 mill. kr3 335,1 mill. kr+9,5 %
62 931,2 mill. kr65 111,1 mill. kr2 179,9 mill. kr+3,5 %
57 057 mill. kr59 049,4 mill. kr1 992,4 mill. kr+3,5 %
98 989,4 mill. kr99 908,4 mill. kr919 mill. kr+0,9 %
27 218,1 mill. kr28 059,4 mill. kr841,3 mill. kr+3,1 %
6 300 mill. kr6 300 mill. kr0 mill. kr0 %
61 991,6 mill. kr61 865,6 mill. kr−126 mill. kr−0,2 %
23 141,5 mill. kr21 213,4 mill. kr−1 928,1 mill. kr−8,3 %
29 171,3 mill. kr25 363,6 mill. kr−3 807,7 mill. kr−13,1 %
30 003,2 mill. kr24 160,3 mill. kr−5 842,9 mill. kr−19,5 %
Samlet endring2 234 409,5 mill. kr2 321 797,6 mill. kr87 388,1 mill. kr+3,9 %

— betyr at grunnbeløpet er null eller negativt.

Trygden trekker fra – integrering går motsatt vei

Arbeids- og inkluderingsdepartementet øker med 36,8 mrd. kr. Alderspensjonen alene står for 20,9 mrd. kr. Innenfor pensjonen vokser inntektspensjonen mest; grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg øker også. Overgangen mellom gamle og nye pensjonsregler påvirker fordelingen. En økning på én pensjonspost er derfor ikke det samme som en tilsvarende forbedring for hver pensjonist.

Uføretrygd øker med 8,8 mrd. kr, sykepenger med 5,6 mrd. kr og arbeidsavklaringspenger med 2,6 mrd. kr. Dette er anslag for utgifter til ordningene; mottakerantall, regulering og varighet påvirker regningen. På motsatt side er endringen i integreringstilskuddet −3,6 mrd. kr. Departementet forklarer reduksjonen mot saldert budsjett med færre flyktninger i målgruppen: Et stort kull fra Ukraina går ut av tilskuddsperioden. Broen gjør den motgående bevegelsen synlig.

Trygd: Veksten og motkreftene

+36,8mrd. kr netto+5 %

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, fordelt på kapitler.

ØkningReduksjonNettoendringMilliarder kroner · prosent fra sammenligningsåret
Alderdom: +20,9 mrd. kr, +5,8 %. Uføretrygd mv.: +8,8 mrd. kr, +6,2 %. Sykepenger mv.: +6,5 mrd. kr, +8,8 %. Arbeidsavklaringspenger mv.: +2,6 mrd. kr, +4,6 %. Dagpenger: +1,2 mrd. kr, +7,2 %. Etterlatte: −0,64 mrd. kr, −18 %. Tilskudd til Statens pensjonskasse: −0,78 mrd. kr, −5,6 %. Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere: −3,5 mrd. kr, −17,5 %. Øvrige: +1,7 mrd. kr, +2,9 %. Samlet endring: +36,8 mrd. kr, +5 %010203040Alderdom: +20,9 mrd. kr, +5,8 %+20,9+5,8 %AlderdomUføretrygd mv.: +8,8 mrd. kr, +6,2 %+8,8+6,2 %Uføretrygdmv.Sykepenger mv.: +6,5 mrd. kr, +8,8 %+6,5+8,8 %Sykepengermv.Arbeidsavklaringspenger mv.: +2,6 mrd. kr, +4,6 %+2,6+4,6 %Arbeids-avklarings-penger mv.Dagpenger: +1,2 mrd. kr, +7,2 %+1,2+7,2 %DagpengerEtterlatte: −0,64 mrd. kr, −18 %−0,64−18 %EtterlatteTilskudd til Statens pensjonskasse: −0,78 mrd. kr, −5,6 %−0,78−5,6 %StatenspensjonskasseBosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere: −3,5 mrd. kr, −17,5 %−3,5−17,5 %Bosetting ogintegreringØvrige: +1,7 mrd. kr, +2,9 %+1,7+2,9 %ØvrigeSamlet endring: +36,8 mrd. kr, +5 %+36,8+5 %Samletendring

Sveip eller rull for å se hele broen. Velg et område for å se postene bak.

Se beløpene bak broen
Område20262027EndringEndring %
357 265 mill. kr378 160 mill. kr20 895 mill. kr+5,8 %
141 480 mill. kr150 291 mill. kr8 811 mill. kr+6,2 %
74 071,2 mill. kr80 603,2 mill. kr6 532 mill. kr+8,8 %
57 220 mill. kr59 829,9 mill. kr2 609,9 mill. kr+4,6 %
16 430 mill. kr17 605 mill. kr1 175 mill. kr+7,2 %
12 508,8 mill. kr12 986,2 mill. kr477,4 mill. kr+3,8 %
16 244,2 mill. kr16 712,3 mill. kr468,1 mill. kr+2,9 %
15 730,2 mill. kr16 085 mill. kr354,8 mill. kr+2,3 %
4 710 mill. kr5 060 mill. kr350 mill. kr+7,4 %
7 mill. kr284 mill. kr277 mill. kr+3 957,1 %
214 mill. kr483,2 mill. kr269,2 mill. kr+125,8 %
1 015 mill. kr1 185 mill. kr170 mill. kr+16,7 %
825 mill. kr955 mill. kr130 mill. kr+15,8 %
485,5 mill. kr532,5 mill. kr47 mill. kr+9,7 %
392 mill. kr434,2 mill. kr42,2 mill. kr+10,8 %
976,2 mill. kr1 002,6 mill. kr26,4 mill. kr+2,7 %
400 mill. kr423 mill. kr23 mill. kr+5,8 %
310,8 mill. kr321,2 mill. kr10,4 mill. kr+3,3 %
412,7 mill. kr422,8 mill. kr10,1 mill. kr+2,5 %
186,5 mill. kr193,3 mill. kr6,8 mill. kr+3,6 %
17 mill. kr20 mill. kr3 mill. kr+17,6 %
31,1 mill. kr31,9 mill. kr0,8 mill. kr+2,7 %
124,6 mill. kr125,4 mill. kr0,8 mill. kr+0,7 %
1 mill. kr1 mill. kr0 mill. kr0 %
16,8 mill. kr15,4 mill. kr−1,4 mill. kr−8,3 %
70 mill. kr61 mill. kr−9 mill. kr−12,9 %
160,4 mill. kr145 mill. kr−15,4 mill. kr−9,6 %
1 581,6 mill. kr1 534,3 mill. kr−47,3 mill. kr−3 %
459 mill. kr64,6 mill. kr−394,4 mill. kr−85,9 %
1 588 mill. kr1 095 mill. kr−493 mill. kr−31 %
3 551,2 mill. kr2 911,3 mill. kr−639,9 mill. kr−18 %
13 932 mill. kr13 156 mill. kr−776 mill. kr−5,6 %
20 232,8 mill. kr16 693,2 mill. kr−3 539,6 mill. kr−17,5 %
Samlet endring742 649,6 mill. kr779 423,6 mill. kr36 774 mill. kr+5 %

— betyr at grunnbeløpet er null eller negativt.

Sykehus: Den største økningen er delvis en flytting

Helse øker samlet med 15,4 mrd. kr. Men se på broen for regionale helseforetak: Aktivitetsfinansieringen vokser med 12,9 mrd. kr, samtidig som basisbevilgningene reduseres (−7,8 mrd. kr). Budsjettproposisjonen forklarer det meste av aktivitetsøkningen med en budsjettnøytral flytting fra basis til aktivitet når satsene for innsatsstyrt finansiering heves. Å lese den største plussposten alene ville overvurdert tilførselen av nye penger.

Særskilte tilskudd øker også kraftig. Her inngår, ifølge proposisjonen, «7 460 mill. kroner til håndtering av driftskreditt opparbeidet under regnskapslovens bestemmelser.» Dermed er heller ikke denne posten en ren økning til pasientbehandling. Det strammeste bildet kommer fra departementets egen sammenligning med saldert budsjett: «Fratrukket innsparingstiltakene i 2027 øker driftsbevilgningene med 2 600 mill. kroner fra saldert budsjett 2026. Merkostnader som følge av at vi blir flere og eldre, er anslått til om lag 2 560 mill. kroner i 2027.» Flere og eldre innbyggere spiser opp nesten hele den oppgitte driftsveksten. Broen nedenfor viser alle endringene i helseforetakskapitlet, også lån og kreditt.

Sykehus: Følg pengene mellom postene

+13mrd. kr netto+5,5 %

Regionale helseforetak. Postene er gruppert etter finansieringsform.

ØkningReduksjonNettoendringMilliarder kroner · prosent fra sammenligningsåret
Aktivitetsfinansiering: +12,9 mrd. kr, +38,5 %. Særskilte tilskudd: +8 mrd. kr, +371,2 %. Investeringslån: +1,8 mrd. kr, +25,1 %. Øvrige poster: +0,76 mrd. kr, +4 %. Driftskreditt: −2,7 mrd. kr, −100 %. Basisbevilgninger: −7,8 mrd. kr, −4,5 %. Samlet endring: +13 mrd. kr, +5,5 %05,911,717,623,5Aktivitetsfinansiering: +12,9 mrd. kr, +38,5 %+12,9+38,5 %Aktivitets-finansieringSærskilte tilskudd: +8 mrd. kr, +371,2 %+8+371,2 %SærskiltetilskuddInvesteringslån: +1,8 mrd. kr, +25,1 %+1,8+25,1 %Investerings-lånØvrige poster: +0,76 mrd. kr, +4 %+0,76+4 %ØvrigeposterDriftskreditt: −2,7 mrd. kr, −100 %−2,7−100 %DriftskredittBasisbevilgninger: −7,8 mrd. kr, −4,5 %−7,8−4,5 %Basis-bevilgningerSamlet endring: +13 mrd. kr, +5,5 %+13+5,5 %Samletendring

Sveip eller rull for å se hele broen.

Se beløpene bak broen
Område20262027EndringEndring %
Aktivitetsfinansiering33 610,1 mill. kr46 550,8 mill. kr12 940,7 mill. kr+38,5 %
Særskilte tilskudd2 156,5 mill. kr10 161,8 mill. kr8 005,3 mill. kr+371,2 %
Investeringslån6 992,5 mill. kr8 748,6 mill. kr1 756,1 mill. kr+25,1 %
Øvrige poster18 835,1 mill. kr19 596,8 mill. kr761,7 mill. kr+4 %
Driftskreditt2 687 mill. kr0 mill. kr−2 687 mill. kr−100 %
Basisbevilgninger173 116,8 mill. kr165 335,3 mill. kr−7 781,5 mill. kr−4,5 %
Samlet endring237 398 mill. kr250 393,3 mill. kr12 995,3 mill. kr+5,5 %

— betyr at grunnbeløpet er null eller negativt.

Ukraina: Milliardene skifter post

Tilskuddsposten for militær støtte til Ukraina øker med 9 824,8 mill. kr. Spesielle driftsutgifter på samme kapittel går motsatt vei: −8 412,2 mill. kr. Etter at bevegelsene er summert, er kapitlets nettoøkning 1,4 mrd. kr. Det er stor forskjell på den største plussposten og økningen i hele kapitlet.

Regjeringen opplyser at den samlede rammen for sivil og militær Ukraina-støtte videreføres. Kapitlet i broen dekker militær støtte; det er ikke hele Nansen-programmet. Forsvarsdepartementets samlede vekst er 13 mrd. kr, med økninger også til drift, bygg og materiell. Gå inn i «Forsvar» i hovedbroen for å se hvordan disse delene bidrar. Det gir et mer presist bilde enn å omtale all forsvarsvekst som økt Ukraina-støtte.

Ukraina: Store utslag, mindre nettoøkning

+1,4mrd. kr netto+2,1 %

Militær støtte til Ukraina. Alle poster i kapitlet.

ØkningReduksjonNettoendringMilliarder kroner · prosent fra sammenligningsåret
Tilskudd til militær støtte for Ukraina: +9,8 mrd. kr, +52,3 %. Spesielle driftsutgifter: −8,4 mrd. kr, −17,4 %. Samlet endring: +1,4 mrd. kr, +2,1 %02,54,97,49,8Tilskudd til militær støtte for Ukraina: +9,8 mrd. kr, +52,3 %+9,8+52,3 %Tilskudd tilmilitærstøtte forUkrainaSpesielle driftsutgifter: −8,4 mrd. kr, −17,4 %−8,4−17,4 %SpesielledriftsutgifterSamlet endring: +1,4 mrd. kr, +2,1 %+1,4+2,1 %Samletendring

Sveip eller rull for å se hele broen.

Se beløpene bak broen
Område20262027EndringEndring %
Tilskudd til militær støtte for Ukraina18 776,6 mill. kr28 601,4 mill. kr9 824,8 mill. kr+52,3 %
Spesielle driftsutgifter48 462,2 mill. kr40 050 mill. kr−8 412,2 mill. kr−17,4 %
Samlet endring67 238,8 mill. kr68 651,4 mill. kr1 412,6 mill. kr+2,1 %

— betyr at grunnbeløpet er null eller negativt.

Kommunene får mer – men lite står igjen

Kommunal- og distriktsdepartementet øker med 11,1 mrd. kr. Innbyggertilskuddet til kommunene står for 9 453,9 mill. kr, og tilskuddet til fylkeskommunene øker også. Dette er store nominelle beløp. Departementets beregning av rommet etter demografikostnader er mindre: «Veksten i frie inntekter vil gi kommunesektoren eit handlingsrom på 0,5 milliardar kroner etter at meirkostnader til den demografiske utviklinga er dekt.» Den beregningen gjelder frie inntekter, med et annet sammenligningsgrunnlag enn hele departementsbroen.

Revidert budsjett er dessuten en høyere startstrek på enkelte områder. Om fylkene skriver departementet: «Dei frie inntektene til fylkeskommunane vart auka med 1,45 milliardar kroner i revidert nasjonalbudsjett 2026. Av desse blir 450 millionar kroner vidareført i 2027.» En midlertidig styrking som faller bort kan derfor gjøre veksten mot revidert svakere enn veksten mot saldert. Broen viser hva som faktisk endres mellom Fellestalls valgte budsjetter; pressemeldingen forklarer hvorfor referansepunktet betyr noe.

Kommuner: Hvor vokser overføringene?

+11,1mrd. kr netto+3,8 %

Kommunal- og distriktsdepartementet, fordelt på kapitler.

ØkningReduksjonNettoendringMilliarder kroner · prosent fra sammenligningsåret
Rammetilskudd til kommuner: +9,7 mrd. kr, +4,7 %. Rammetilskudd til fylkeskommuner: +1,3 mrd. kr, +2,2 %. Husbanken - Bolig- og bygningsdirektoratet: +0,29 mrd. kr, +46,6 %. Statens kartverk: +0,12 mrd. kr, +7,8 %. Kommunestruktur: +0,07 mrd. kr, —. Regional- og distriktsutvikling: −0,09 mrd. kr, −6,8 %. Bolig- og bomiljøtiltak: −0,16 mrd. kr, −3,7 %. Direktoratet for byggkvalitet: −0,22 mrd. kr, −100 %. Øvrige: +0,14 mrd. kr, +0,8 %. Samlet endring: +11,1 mrd. kr, +3,8 %02,95,78,611,5Rammetilskudd til kommuner: +9,7 mrd. kr, +4,7 %+9,7+4,7 %KommunerRammetilskudd til fylkeskommuner: +1,3 mrd. kr, +2,2 %+1,3+2,2 %FylkerHusbanken - Bolig- og bygningsdirektoratet: +0,29 mrd. kr, +46,6 %+0,29+46,6 %Husbanken ogboligStatens kartverk: +0,12 mrd. kr, +7,8 %+0,12+7,8 %StatenskartverkKommunestruktur: +0,07 mrd. kr, —+0,07—Kommune-strukturRegional- og distriktsutvikling: −0,09 mrd. kr, −6,8 %−0,09−6,8 %Distrikts-utviklingBolig- og bomiljøtiltak: −0,16 mrd. kr, −3,7 %−0,16−3,7 %Bolig- ogbomiljøtiltakDirektoratet for byggkvalitet: −0,22 mrd. kr, −100 %−0,22−100 %ByggkvalitetØvrige: +0,14 mrd. kr, +0,8 %+0,14+0,8 %ØvrigeSamlet endring: +11,1 mrd. kr, +3,8 %+11,1+3,8 %Samletendring

Sveip eller rull for å se hele broen. Velg et område for å se postene bak.

Se beløpene bak broen
Område20262027EndringEndring %
207 502,2 mill. kr217 183,9 mill. kr9 681,7 mill. kr+4,7 %
59 065,5 mill. kr60 384 mill. kr1 318,5 mill. kr+2,2 %
613,1 mill. kr899 mill. kr285,9 mill. kr+46,6 %
1 517,7 mill. kr1 636,2 mill. kr118,5 mill. kr+7,8 %
0 mill. kr70 mill. kr70 mill. kr—
14 345,8 mill. kr14 401,8 mill. kr56 mill. kr+0,4 %
78 mill. kr117,8 mill. kr39,8 mill. kr+51 %
806,1 mill. kr832,4 mill. kr26,3 mill. kr+3,3 %
616,3 mill. kr639 mill. kr22,7 mill. kr+3,7 %
460,1 mill. kr472 mill. kr11,9 mill. kr+2,6 %
231,5 mill. kr241,7 mill. kr10,2 mill. kr+4,4 %
90,5 mill. kr96,2 mill. kr5,7 mill. kr+6,3 %
10,4 mill. kr10,7 mill. kr0,3 mill. kr+3 %
8,8 mill. kr9,1 mill. kr0,3 mill. kr+3,1 %
137,4 mill. kr102,8 mill. kr−34,6 mill. kr−25,2 %
1 352,5 mill. kr1 261,2 mill. kr−91,3 mill. kr−6,8 %
4 411,9 mill. kr4 250,4 mill. kr−161,5 mill. kr−3,7 %
224,8 mill. kr0 mill. kr−224,8 mill. kr−100 %
Samlet endring291 472,6 mill. kr302 608,1 mill. kr11 135,5 mill. kr+3,8 %

— betyr at grunnbeløpet er null eller negativt.

Klima og strøm: Mindre inn, høyere Norgespris

Klima- og miljødepartementet går i minus: −3,8 mrd. kr. Den store driveren er overføringen til Klima- og energifondet på Enova-posten: −4,7 mrd. kr. Dette er færre nye kroner inn i fondet. Enova kan også bruke midler som allerede ligger der. Kuttet i årets overføring kan derfor ikke leses som et like stort fall i årets utbetalinger til prosjekter. Klimabroen viser hvordan Enova trekker ned totalen mens andre kapitler går motsatt vei.

Endringen for Energidepartementet er −5,8 mrd. kr. Strømstøtte og Norgespris står samlet for −4,8 mrd. kr. Samtidig opplyser regjeringen: «I statsbudsjettet for 2027 settes Norgespris til 45 øre/kwh pluss avgifter.» Lavere statsutgifter til ordningene betyr dermed ikke automatisk billigere strøm for kunden. Statens bevilgning avhenger også av forventede markedspriser og forbruk. Den egne strømbroen viser hvilke poster som står bak fallet.

Klima: Enova trekker ned

−3,8mrd. kr netto−13,1 %

Klima- og miljødepartementet, fordelt på kapitler.

ØkningReduksjonNettoendringMilliarder kroner · prosent fra sammenligningsåret
Klimakvoter: +0,69 mrd. kr, +163,9 %. Norsk Polarinstitutt: +0,08 mrd. kr, +11,4 %. Internasjonale klima- og utviklingstiltak: +0,06 mrd. kr, +1,5 %. Meteorologiformål: +0,04 mrd. kr, +6 %. Klima- og miljødepartementet: +0,03 mrd. kr, +3,8 %. Norsk kulturminnefond: −0,02 mrd. kr, −14,5 %. Miljødirektoratet: −0,03 mrd. kr, −0,2 %. Enova SF: −4,7 mrd. kr, −60,7 %. Øvrige: +0,05 mrd. kr, +1,8 %. Samlet endring: −3,8 mrd. kr, −13,1 %−3,9−2,7−1,5−0,30,9Klimakvoter: +0,69 mrd. kr, +163,9 %+0,69+163,9 %KlimakvoterNorsk Polarinstitutt: +0,08 mrd. kr, +11,4 %+0,08+11,4 %NorskPolarinstituttInternasjonale klima- og utviklingstiltak: +0,06 mrd. kr, +1,5 %+0,06+1,5 %InternasjonaleklimatiltakMeteorologiformål: +0,04 mrd. kr, +6 %+0,04+6 %Meteorologifo-rmålKlima- og miljødepartementet: +0,03 mrd. kr, +3,8 %+0,03+3,8 %DepartementetNorsk kulturminnefond: −0,02 mrd. kr, −14,5 %−0,02−14,5 %Kulturminne-fondetMiljødirektoratet: −0,03 mrd. kr, −0,2 %−0,03−0,2 %Miljø-direktoratetEnova SF: −4,7 mrd. kr, −60,7 %−4,7−60,7 %Enova SFØvrige: +0,05 mrd. kr, +1,8 %+0,05+1,8 %ØvrigeSamlet endring: −3,8 mrd. kr, −13,1 %−3,8−13,1 %Samletendring

Sveip eller rull for å se hele broen. Velg et område for å se postene bak.

Se beløpene bak broen
Område20262027EndringEndring %
418 mill. kr1 103 mill. kr685 mill. kr+163,9 %
684,4 mill. kr762,6 mill. kr78,2 mill. kr+11,4 %
4 021,6 mill. kr4 082,4 mill. kr60,8 mill. kr+1,5 %
612,1 mill. kr648,6 mill. kr36,5 mill. kr+6 %
670,4 mill. kr696,1 mill. kr25,7 mill. kr+3,8 %
7 mill. kr25 mill. kr18 mill. kr+257,1 %
1 398,2 mill. kr1 413 mill. kr14,8 mill. kr+1,1 %
85,1 mill. kr88,3 mill. kr3,2 mill. kr+3,7 %
798,6 mill. kr801 mill. kr2,4 mill. kr+0,3 %
62,1 mill. kr64,4 mill. kr2,3 mill. kr+3,7 %
48,6 mill. kr50,3 mill. kr1,7 mill. kr+3,6 %
58,2 mill. kr59,8 mill. kr1,6 mill. kr+2,8 %
90,7 mill. kr92,1 mill. kr1,4 mill. kr+1,5 %
15,9 mill. kr16,5 mill. kr0,6 mill. kr+3,5 %
19,3 mill. kr19,3 mill. kr0 mill. kr+0 %
142,2 mill. kr121,5 mill. kr−20,7 mill. kr−14,5 %
12 305 mill. kr12 276,5 mill. kr−28,5 mill. kr−0,2 %
7 733,9 mill. kr3 043,2 mill. kr−4 690,7 mill. kr−60,7 %
Samlet endring29 171,3 mill. kr25 363,6 mill. kr−3 807,7 mill. kr−13,1 %

— betyr at grunnbeløpet er null eller negativt.

Strøm: Hvilke poster faller?

−5mrd. kr netto−20,9 %

Norges vassdrags- og energidirektorat. Omfatter strømstøtte, Norgespris og øvrige poster.

ØkningReduksjonNettoendringMilliarder kroner · prosent fra sammenligningsåret
Driftsutgifter: +0,08 mrd. kr, +7,7 %. Fordeling av inntekt fra avgift på vindkraft: +0,06 mrd. kr, +17,5 %. Flom- og skredforebygging: +0,06 mrd. kr, +15,1 %. Spesielle driftsutgifter: +0,04 mrd. kr, +34,4 %. Reguleringsmyndigheten for energi: +0,005 mrd. kr, +5,5 %. Norgespris for fjernvarme: −0,34 mrd. kr, −30,9 %. Strømstønadsordning: −1,4 mrd. kr, −27,8 %. Norgespris for strøm: −3,4 mrd. kr, −22,1 %. Øvrige: −0,15 mrd. kr, −23,7 %. Samlet endring: −5 mrd. kr, −20,9 %−5−3,7−2,4−1,10,2Driftsutgifter: +0,08 mrd. kr, +7,7 %+0,08+7,7 %DriftsutgifterFordeling av inntekt fra avgift på vindkraft: +0,06 mrd. kr, +17,5 %+0,06+17,5 %Vindkraft-avgiftFlom- og skredforebygging: +0,06 mrd. kr, +15,1 %+0,06+15,1 %Flom ogskredSpesielle driftsutgifter: +0,04 mrd. kr, +34,4 %+0,04+34,4 %SpesielledriftsutgifterReguleringsmyndigheten for energi: +0,005 mrd. kr, +5,5 %+0,005+5,5 %Energi-reguleringNorgespris for fjernvarme: −0,34 mrd. kr, −30,9 %−0,34−30,9 %NorgesprisfjernvarmeStrømstønadsordning: −1,4 mrd. kr, −27,8 %−1,4−27,8 %StrømstøtteNorgespris for strøm: −3,4 mrd. kr, −22,1 %−3,4−22,1 %NorgesprisstrømØvrige: −0,15 mrd. kr, −23,7 %−0,15−23,7 %ØvrigeSamlet endring: −5 mrd. kr, −20,9 %−5−20,9 %Samletendring

Sveip eller rull for å se hele broen.

Se beløpene bak broen
Område20262027EndringEndring %
Driftsutgifter1 031,8 mill. kr1 111,5 mill. kr79,7 mill. kr+7,7 %
Fordeling av inntekt fra avgift på vindkraft331,8 mill. kr390 mill. kr58,2 mill. kr+17,5 %
Flom- og skredforebygging383 mill. kr441 mill. kr58 mill. kr+15,1 %
Spesielle driftsutgifter110,5 mill. kr148,5 mill. kr38 mill. kr+34,4 %
Reguleringsmyndigheten for energi96,3 mill. kr101,6 mill. kr5,3 mill. kr+5,5 %
Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak9,1 mill. kr10 mill. kr0,9 mill. kr+9,9 %
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet60 mill. kr60 mill. kr0 mill. kr0 %
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold39 mill. kr39 mill. kr0 mill. kr0 %
Stønad til husholdninger av nærvarmeanlegg4,5 mill. kr0 mill. kr−4,5 mill. kr−100 %
Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser150 mill. kr135 mill. kr−15 mill. kr−10 %
Tilskudd til flom- og skredforebygging210 mill. kr150 mill. kr−60 mill. kr−28,6 %
Strømstønad for fjernvarme175 mill. kr100 mill. kr−75 mill. kr−42,9 %
Norgespris for fjernvarme1 100 mill. kr760 mill. kr−340 mill. kr−30,9 %
Strømstønadsordning4 850 mill. kr3 500 mill. kr−1 350 mill. kr−27,8 %
Norgespris for strøm15 400 mill. kr12 000 mill. kr−3 400 mill. kr−22,1 %
Samlet endring23 951 mill. kr18 946,6 mill. kr−5 004,4 mill. kr−20,9 %

— betyr at grunnbeløpet er null eller negativt.

Dette merker du utenfor de største broene

Samferdsel øker bare med 0,9 mrd. kr. Bak den beskjedne nettoøkningen øker jernbaneinvesteringene med 2 mrd. kr, mens tilskuddet til Avinor går motsatt vei (−2 mrd. kr). Regjeringen foreslår også sjeldnere brevlevering. Her er det konkrete tjenesteendringer bak bevilgningene, ikke bare nye totalsummer.

På skattesiden foreslår regjeringen lavere inntektsskatt, men også en lavere grense for momsfritak på elbiler. Skatter ligger utenfor utgiftsbroene. De må leses sammen med utgiftene når man vurderer virkningen for husholdningene. Staten bruker mer, men plusstegnene betyr ikke at alle får mer. Broene viser hvor økningen blir igjen, hvor penger flyttes, og hvor bevilgningene faktisk faller.

Metode og kilder

Kapittel og post er sammenligningsnøkkelen, uavhengig av hvilket departement posten tilhører.

Utgiftsposter uten finansposter og overføringer til Statens pensjonsfond utland; beløp i løpende mill. kroner.

Forslag, saldert budsjett og revidert budsjett holdes atskilt. Ingen fremtidige KPI-er eller folketall er fremstilt som faktiske verdier.

SSB-serier er eksplisitte årlige utvalg. Start-/sluttverdier, forskjell og eventuell prosentvis endring beregnes fra arkiverte observasjoner. Prosentvis endring er ikke prosentpoeng.

Hva analysen ikke kan fortelle

  • Revidert budsjett er DFØs løpende serie: saldert budsjett pluss registrerte endringsvedtak. Det kan omfatte endringer etter vårens RNB. Nasjonalbudsjettets oppdaterte anslag for inneværende år er et annet sammenligningsgrunnlag. Departementsbeløp grupperes etter departementet i forslaget; ansvarsflyttinger må undersøkes.
  • Endret postinndeling, flyttinger og engangsbevilgninger kan påvirke sammenligningen; tallforskjeller er ikke i seg selv årsaksforklaringer.
  • Manglende post i et uttrekk gir null i sammenligningen og må undersøkes mot budsjettdokumentene. Nettstedets eldre budsjettall er avrundet til en tidel million kroner.
  • Partiers gjennomslag krever dokumentert kobling til budsjettavtale, innstilling eller vedtak. En stemme for budsjettet dokumenterer støtte, ikke nødvendigvis eierskap til en endring.
  • SSB-seriene er bakgrunnsvariabler, ikke en dokumentert årsaksfordeling av budsjettveksten. Geografi, definisjoner, tidsperiode, revisjoner og eventuelle prognoser må vurderes før tolkning. Siste observerte år erstatter ikke et fremtidig budsjettår.

Kilder

Analysen er skrevet med AI-støtte. Artikkelen og delingsteksten er gjennomgått av et menneske før publisering. Beregningene er gjort i kode.

Kontrolltabell: de største postendringene

Tallene bak analysen

De største endringene, i løpende mill. kroner. Kapittel og post er sammenligningsnøkkelen. Hele uttrekket følger med i analysens frosne datagrunnlag.

Revidert budsjett 2026 mot Regjeringens budsjettforslag
PostRevidert budsjett 2026Regjeringens budsjettforslagEndring
2670-72: Alderdom – Inntektspensjon47 54063 03015 490
0732-76: Regionale helseforetak – Innsatsstyrt finansiering33 610,146 550,812 940,7
1750-79: Militær støtte til Ukraina – Tilskudd til militær støtte for Ukraina18 776,628 601,49 824,8
0571-60: Rammetilskudd til kommuner – Innbyggertilskudd202 151,2211 605,19 453,9
2655-70: Uføretrygd mv. – Uføretrygd141 367150 1708 803
1750-21: Militær støtte til Ukraina – Spesielle driftsutgifter48 462,240 050−8 412,2
0732-70: Regionale helseforetak – Særskilte tilskudd2 156,510 161,88 005,3
2650-70: Sykepenger mv. – Sykepenger for arbeidstakere mv.64 11069 7225 612
1428-50: Enova SF – Overføring til Klima- og energifondet7 704,83 001,9−4 702,9
1720-01: Forsvaret – Driftsutgifter49 906,754 142,74 236
0732-72: Regionale helseforetak – Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF94 288,290 290−3 998,2
0671-60: Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere – Integreringstilskudd17 283,213 712−3 571,2
1650-89: Statsgjeld, renter mv. – Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld20 872,824 399,13 526,3
1820-77: Norges vassdrags- og energidirektorat – Norgespris for strøm15 40012 000−3 400
2315-01: Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet – Driftsutgifter3 3480−3 348
2530-70: Foreldrepenger – Foreldrepenger ved fødsel30 53033 7423 212
2670-71: Alderdom – Tilleggspensjon199 910202 8802 970
0732-86: Regionale helseforetak – Driftskreditter2 6870−2 687
2651-70: Arbeidsavklaringspenger mv. – Arbeidsavklaringspenger56 58659 1982 612
1315-71: Tilskudd til Avinor AS – Tilskudd til pålagte oppgaver2 221,5230,7−1 990,8
Last ned analysens frosne datagrunnlag (JSON) ↓
Undersøk utviklingen selv i Fellestall →